Sjangerløst, klassisk Satyricon
Det er ikke alltid lurt, og i hvert fall ikke alltid enkelt – å sprenge alle grenser. Men når det funker, så funker det. Les: Satyricon & Munch.
Dette er ikke mye «True Norwegian Black Metal»! Det er dystert, ja vel – men låter mye nærmere hva du vanligvis vil forbinde med sekkebetegnelsen «samtidsmusikk». Det faktum at musikken er skrevet som lydspor til hundre år gammel kunst illustrerer godt hvor meningsløs betegnelsen «samtidsmusikk» er.
Sigurd Wongraven har komponert «Satyricon & Munch» som musikalsk illustrasjon til en utstilling som vises i Munchmuseet helt fram til 28. august. Black Metal & Edvard Munch (1863-1944)? Nei, for det er ikke black metal.
Her fins elementer fra metal-sjangeren, men mest er dette «rein instrumentalmusikk». Som lydsporet til en skrekkfilm? Gjerne det. Og det står jo fint til Edvard Munchs kunst. Skrik.
Mye tunge synther og elektriske gitarer, men også akustisk gitar, cello og klarinett. Enkelte sekvenser er nærmest barokk-aktig i sin natur. Wongraven kunne kanskje invitert med seg harpisten Geir Sundstøl?
Du burde få med deg «Satyricon & Munch». Dette er et kunstverk som vil bli snakka om i lang tid.
Del på Facebook | Del på Bluesky