SATYRICON:<BR>På vei til<BR>å bli en stor<BR>eksportartikkel. ( )
SATYRICON:
På vei til
å bli en stor
eksportartikkel. ( )

Satyricon ekspanderer

Black metal band blander inn stadig nye stilarter i sin musikalske utvikling, og Satyricon har her som på mange andre områder vært blant foregangsmusikerne. Deres nye mesterverk, "Rebel Extravaganza", er en reise inn i sjelens innerste dybder, brutalt og svevende; atmosfærisk harmoni og kaos i utsøkt blanding.
I forbindelse med den nye skiva og den glimmrende konserten de ga¿rte på årets Quart-festival har vi avlagt Sigurd Wongraven/Satyr en visitt. Sammen med trommis Kjetil/Frost utgjør han hjernen bak Satyricon.

Satyricon


- Er dere selv fornøyd med det nye materialet?

- Joda nå har saker og ting virkelig gått vår vei. Vi fikk det soundet vi ønska oss, og er rimeligvis fornøyd. Omtalene utenlands har da også vært veldig positive. 7 av 7 i Metal Hammer og 9.5 av 10 mulige poeng i tyske Rock Hard.

- Dere har hatt et visst forventningspress etter suksessen med "Nemesis Divina", som hittil har solgt 50.000?

- Vi har tatt oss den tiden vi trengte, og føler ikke press til annet enn å videreutvikle oss å lage spennende kvalitetsmusikk. Det er selvsagt moro at vi selger såpass bra som vi gjør, men hovedgreia er at vi driver med dette for å tjene kunsten, og fordi vi synes det er gøy. Hvis man hele tiden skal bry seg om hva andre måtte mene, forsvinner mye av vitsen og gleden med å lage musikk. Vi lager den musikken vi selv liker, og slik vil det alltid være.

- Er dere ikke redd for Œ miste hele black metal soundet ved Œ blande inn for mye death metal, prog rock, hardcore - og til og med techno?

- Kjernen i vår musikk ligger fortsatt i black metal. "Rebel Extravaganza" er en brutal og aggressiv utgivelse, men poenget er at finessene og bredden i låtmaterialet har ekspandert til nye proposjoner. Det ville bli ufattelig kjedelig å skulle lage for eksempel "Dark Medieval Times" om igjen, gang på gang, det samme soundet og de samme temaene i tekstene... Nei takk, livet handler om å utvikle seg, musikalsk stagnasjon er det værste som kunne skjedd oss.

- Har du kommet noe videre med sammarbeidsprosjektet med Phil Anselmo fra Pantera?

- Nei, dessverre. Greia er at vi skulle spille på Milwakee Metal-Fest og så dra videre for å treffe Phil i studio. Fordi det tok så fordømt lang tid med behandlinga av visum & arbeidstillatelse i Statene blei alt skrinlagt. Jeg holder likevel kontakten med Phil, og regner med at det skjer noe på den fronten så snart jeg har tid og mulighet.

Prosjektet med Phil er ment å bli en litt kuul greie, med ting som går mer i retning av en røffere utgave av Motörhead og Black Sabbath. Maniac fra Mayhem og Fenriz fra Darkthrone har også blitt invitert til å bidra til dette musikalske sideprosjektet. Pantera-vokalist Phil er nemlig en svoren fan av norsk black metal!

- Hvordan er turnélivet ? Sex, drugs and rock’n’roll...?

- Nei absolutt ikke. Det er mye hardt arbeid som ligger bak, og vi tar vår musikk svært seriøst. Poenget med å turnere er ikke å feste mest mulig, men å gi publikum en konsertopplevelse som holder høyest mulig kvalitet.

- Klart det er mye kuule ting som skjer på en turné, bare det å stå på scenen foran tusenvis av fans er et enormt ego-boost og adrenalin-kick. Det er moro å møte fansen selv om enkelte har et litt forvrengt bilde av oss.

- I Tyskland, det landet vi har spillt mest i, er inntrykkene både positive og negative. I noen byer så backstagen ut som ei søppellfylling, dassen var tett og det lå tomme flasker og søppell overalt. Klart vi blei forbanna og sa hva vi mente. Svaret vi fikk var at tyskerne ”kunne det med metal og konserter”, og at vi bare skulle jekke oss helt ned.

- I Berlin var dessuten lyden helt forjævlig, de hadde den mest råtne PA’en jeg har opplevd på lenge. En fyr blant publikum dreiv å kasta øl på oss, men ellers tok folk av så vanvittig at vi ga hjernet, samma faen.

- Ruhr-området generelt og Essen og Stuttgart spesielt var fantastisk å spille i, folk gikk fullstendig berserk under konsertene. Jeg må si at Quart-festivalen også var et h¿ydepunkt for oss, kuult å se at selv sløve nordboere kan ta av.

- Satyricon-tekstene går ofte i okkult/spirituell rettning, har dere noen form for personlig tro eller rituell praksis?

- Sigurd bedyrer at han hater alle former for uniformering og at religion blir en spirituell tvangstrøye han ikke vil være bekjent av. Frost (Kjetil), trommisen vår, leser veldig mye okkult litteratur, men utover det er vi et relativt åpent, spirituelt band som ønsker sterke, selvstendige mennesker som søker sin egen retning i livet.

Hvordan ser den nære framtid ut for Satyricon?

- Vi skal headline Mind Over Matter-festivalen i Østerike og With Full Force i Tyskland. Egentlig skulle vi turnere som support for Mercyfull Fate i USA, men det kræsjer med vår kommende Europa-turné. Etter release-partyet i København blir det altså en rekke konserter og så full fart over kontinentet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjangerløst, klassisk Satyricon

(10.06.22) Det er ikke alltid lurt, og i hvert fall ikke alltid enkelt – å sprenge alle grenser. Men når det funker, så funker det. Les: Satyricon & Munch.


Satyricon coverboys i Kerrang!

(31.10.08) Det skjer ikke hver dag, men her har du beviset: Et norsk band på forsida av Kerrang! Selveste metalbibelen!


Satyricon m/Nocturno Culto

(14.08.03) Cred-selskapet Moonfog feirer 10-årsjubileum i høst. Selvfølgelig skal flaggskipet Satyricon toppe plakaten.


Satyricon: Ten Horns - Ten Diadems

(13.08.02) Blackmetal bandet Satyricon feirer 10 års jubileum med denne samleplaten som også inneholder en smakebit fra den nye skiva som kommer til høsten. En sirlig utført kraftpakke med ti låter i nymastret og i ukronologisk rekkefølge.


Satyricon jubilerer

(02.05.02) Det drar seg mot 10 års jubileum for Satyricon. Det skal feires, bl.a. med albumet "Ten Horns - Ten Diadems". Endelig release-dato er ikke satt, men det kommer definitivt en gang i løpet av juni.


Satyricon med tribute til Slayer

(02.04.01) Satyricon har akkurat avlagt studio en visitt. På repertoaret sto to cover-låter, og det gjøres såvidt vi forstår klar for to reine tribute album.


Øl, Kung Fu og videotape – langweekend hos Moonfog

(27.02.01) En lørdag vinteren 2001 er PULS invitert til forhåndsvisning av Satyricons nye roadmovie, forhåndslytt på det nye Thorns albumet, samt intervju med artistene. Les vår rapport fra lørdagen pluss møte med tre veldig opplagte musikere. Vi tar for oss alt fra frokostblanding til Lille Lørdag.


The Mindtrap Project: Fragmentation ep

(31.10.00) Eksistensiell poesi fra Øyvind Wefald, hvis stemme dirrer gjennom et hav av mørk pop, drum`n`base, techno, rock og ambiente landskaper. Musikere fra bl.a. Dimmu Borgir og Satyricon og tidligere trommis I Ulver (Erik Olivier Lancelot) bidrar.


Vulgar display of power...

(06.06.00) Satyricon har med tiden utviklet seg til å bli et elite-band innen black metal og i kveld imponerte de virkelig med sin beinharde fuzz-inferno, demoniske vokal, dundrende dommedags-trommer og massive synth-sound.Fra det relativt spinkle soundet på første skiva "Dark Medieval Times" er dagens Satyricon en så massiv og kompleks lydmur at det rocker dritten av det meste. Fy faen så det tok av!!!


Div. Artister: Moonfog 2000 - A Different Perspective

(29.03.00) "What does an alien look like?" lurer Satyricon i sin speisa intro. Om ikke vi får svar på akkurat det spørsmålet i løpet av "A Different Perspective", så får vi i hvert fall svar på hvilket selskap som har alle de tøffeste banda i verden.


Satyricon & Pantera på tur

(21.03.00) Satyricon spiller support for Pantera på en fem ukers Europa-turné!


Satyricon: Rebel Extravaganza

(20.08.99) Skiva begynner så seigt og blytungt med ”Tied In Bronze Chains” at gudfar Iommi sikkert kommer til å ta barten hvis han hører det. Så kicker turboen inn, og Satyricon river tenna dine ut med tang. Uten bedøvelse.


Satyricon: Intermezzo II (EP)

(24.05.99) Atter en gang bæsjer Satyricon på alle drittungemediehoresåkalteblackmetal-band som selger sjela si til tabloidene.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!