Michael Bublè + Spektrum = Sant!

"Den nye Sinatra" tok Oslos storstue med storm denne småkalde tirsdagskvelden. Swing, humor og show er bare noen høydepunkt det 7000 sterke publikumet fikk oppleve, og undertegnede tror at alle gikk hjem med et stort smil om munnen etter konserten... Spesielt damene...


Michael Bublè / /


Michael Bublè er en selverklert "crooner" som fremfører skremmende få låter som han har skrevet selv. Istedet får du klassikere som "Twist & Shout" og "Billie Jean" + en haug andre showlåter, der de fleste er innenfor "Rat Pack" sjangeren. Noen unntak av regelen eksisterer såklart, slik som når Trefoldighetskirkens Jentekor kom på scenen å sang et par norske "damdidam" låter...

Alt er veldig underholdende i en meget tett regi, slik at til og med hans improviserende vitser har en Power Point presentasjon. Når oppvarmingsgutta i Naturally 7 dukker opp å starter en a capella-versjon av "Stardust" merker man også at denne kanadieren er vanvittig musikalsk, selv om det føles som han sparte sangstemmen sin gjennom hele konserten. Det var relativt få høye toner han kjørte på med, men det skal sies at Sinatra - "Old Blue Eyes" himself holdt seg mest i barythonregisteret. Det virker bare av og til litt for enkelt for denne unge entertaineren.

Når det er sagt, så var publikum vanvittig fornøyd, slik at det blir vanskelig å ikke bli revet med når han tuller og tøyser mellom nesten hver låt. Spesielt når han fremfører sin egen hit "Everything".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Champagnen bobler rundt Michael Bublé

(30.03.22) Mye søtsuppe? Ja. Og her er mye skivebom. Men han kan synge, det skal Michael Bublé ha.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.