Men progrocken var ikke død!
Progrock er kanskje 60-70 år gammel. Nå skal vi 160-170 år tilbake i tid. Men lyden er 2022.
Peder Balke? Wikipedia: «Peder Balke (født Peder Andersen i 1804 på Helgøya i Ringsaker, døpt 4. november 1804 i Nes kirke, død 5. februar 1887 i Kristiania) var en norsk maler. Med sine ofte dramatiske bilder i begrenset fargeskala ble Peder Balke særlig etter sin død anerkjent som en av de beste landskapsmalerne i Norge på 1800-tallet.»
Og bresk? En type einer, som oftest med bær (om jeg forstår dette rett). Setter man sammen dette – maleren og bresken - blir det altså progrock.
Bresk er Lars Christian Narum (Hellbillies, Narum, Heigh Chief, Nickles & Dimes), hans sønn Peder Narum på trommer, og hans bror Jon Anders Narum på bass.
En slags orgeltrio? Ja, med masse pålegg. Du går ikke i fotspora til Keith Emerson og Rick Wakeman uten å ha greie på synthesizere. Men om Lars Christian Narum kan spille «brett»? Gjett om!
Det meste går unna i ekspressfart, og nytes nok best på volum 11. Rock eller jazz-rock? Noe midt i mellom – altså progrock. Lars Christian Narums fingre fyker over tangentene, men det aller meste er veldig komponert, i betydninga skrevet ut, som i noteformat. Ikke langt unna Emerson, Lake & Palmer, da de gikk løs på Mussorgskys «Pictures At An Exhibition».
Mest «pop» er trioen når de gjør bruk av akkordrekker som f.eks. Paul McCartney elsker: Eb –Bb/D – C moll («Backseat Of My Car»). Ikke viktig verken å vite eller å høre. Poenget er at det låter fint!
Jeg veit svært lite om maleren Peder Balke. Men om han var like flink til å male som Bresk er til å spille, så var han ekstremt god!
Her har du en liten smakebit:
Men dette skal du vite: Du finner ikke dette albumet på din strømmetjeneste om du søker på "Bresk". Du må f.eks. søke "bresk peder". Nei, det ska'kke værra enkelt!
Del på Facebook | Del på Bluesky