Finn Coren: Lovecloud

La meg presentere dere for et sørgerlig trist faktum: Finn Coren kommer aldri til å bli virkelig stor pop-stjerne. Han er, av natur, ingen Morten Abel. Du vil nok aldri finne Finn Coren på forsida av PULS, bare påført kroppsmaling... Musikalsk har han gjennom mesteparten av nittitallet holdt et nærmest avsindig høyt nivå. Men - Coren er nok for innadvendt, for ”intellektuell”, for ”art”. Vit at du går glipp av stor popmusikk om du lar ham vandre forbi.


Det har vel begynte å tegne seg relativt tydelig, bildet av pop-året 1999 med Morten Abels ”Here We Go Then, You And I” og Savoys ”Moutains Of Time” som merkesteiner. ”Lovecloud” med Finn Coren er med på å danne en fullendt trilogi.

Som sanger og som pop-arrangør er Coren muligens den mest dyptpløyende, den mest eksentriske og den mest differensierte av de involverte. Bemerk spennvidden mellom ”The Countess Cathleen In Paradise”, etterfølgende ”Chasing The Rainbow” – og så “Shake Up The World”! Men så er det vel sånn da, at det ikke er utprega kommerst å velge William Butler Yates som tekstforfatter.

Coren har i ’97 og ’98 levert glitrende popmusikk til tekster av William Blake, men denne gang framstår han som albumets definitive hovedleverandør av det lyriske. For den som måtte ha lurt på det; han har grep der også. Vis meg den David Bowie som ikke ville ha signert ”Dwarfman”...

Jeg er hundre prosent sikker på at Finn Coren vil få sin lønn i himmelen. Det er å håpe flere snart skjønner at mannen burde få med seg et pent forskudd herfra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.