Tinga ordner seg for OnklP & De Fjerne Slektningene

De står fjellstøtt, og typisk nok – det er jo ikke alle som har baller til å slippe nytt album langfredag, av alle dager.


Gjennom låter som «Styggen på ryggen» (m/De Fjerne Slektningene) og «Glir forbi» (m/Jaa9) har OnklP blitt folkeeie.

Jeg aner ikke hvilken standing OnklP & De Fjerne Slektningene har i rap-miljøene. Mitt tips er at de er alt for «pop». Ravi, liksom. For OnklP & De Fjerne Slektningene skriver pop-låter. Dette bandet skriver ikke poesi til et beat og et enkelt riff. Musikalsk er de mer i slekt med Beraneks «Dra te’ hælvete» enn med Kamelens «Sjakkmatt» - eller si KingSkurkOne eller Riko Alfredo.

Tidvis er de helt pop, eller mer presist – ska a la The Monroes. Eller enda mer i retning duoen Gary Holton/Casino Steel, som greide å selge rundt omkring hundre tusen eksemplarer av gammel musikk de ga nytt navn - «rigrock»!

Deres største hit het forresten «Ruby». OnklP & De Fjerne Slektningene har bytta ut «Ruby» med «Rudy». Hør på musikken – litt latino, mye ska:

Så er det språket. Veldig Oslo østkant, og med klar politisk snert:

Det ordner seg aldri helt for deg, Rudy
Når’em kommer med batonger og de tømmer alle lommer igjen
Og det er varetekt og glatten og den samme gamle tralten og tilbake til anstalten igjen

Jon Helghim (Frp) får sitt pass påskrevet i «Min ting». På Stovner er det Kongen som ruler; det er Kongen som får sitt folk til å løpe til vaksinestasjonen, ikke «integrere» av typen Hege Storhaug.

I det hele tatt. Skal du til politisk populærmusikk i dag, må du til Karpe og OnklP & De Fjerne Slektningene. Den streite pop- og rockmusikken har i så måte abdisert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psykisk helse: Da OnklP satt ord på det

(22.12.20) 22. desemberluka til Rønsen: En smått hjelpeløs, men vennlig tanke fra meg i dag - til alle som sliter psykisk.


Hip-hop’erne serverer den nye «politiske vinen» i norsk musikkliv

(02.12.20) 2. desemberluka til Rønsen: Det er fem år siden Karpe lanserte starten på det etter hvert legendariske kunstverket «Heisann Montebello». Dette er nok det kraftigste venstrepolitiske innspillet i norsk musikkliv siden de revolusjonære musikerne samla seg omkring plateselskapet MAI på ’70-tallet.


Tett på Pål Tøien

(30.03.20) Det kan være både mørkt og tungt å være Pål Tøyen, det er tydelig. Enda godt han kan lage god musikk av det.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.