Tinga ordner seg for OnklP & De Fjerne Slektningene

De står fjellstøtt, og typisk nok – det er jo ikke alle som har baller til å slippe nytt album langfredag, av alle dager.


Gjennom låter som «Styggen på ryggen» (m/De Fjerne Slektningene) og «Glir forbi» (m/Jaa9) har OnklP blitt folkeeie.

Jeg aner ikke hvilken standing OnklP & De Fjerne Slektningene har i rap-miljøene. Mitt tips er at de er alt for «pop». Ravi, liksom. For OnklP & De Fjerne Slektningene skriver pop-låter. Dette bandet skriver ikke poesi til et beat og et enkelt riff. Musikalsk er de mer i slekt med Beraneks «Dra te’ hælvete» enn med Kamelens «Sjakkmatt» - eller si KingSkurkOne eller Riko Alfredo.

Tidvis er de helt pop, eller mer presist – ska a la The Monroes. Eller enda mer i retning duoen Gary Holton/Casino Steel, som greide å selge rundt omkring hundre tusen eksemplarer av gammel musikk de ga nytt navn - «rigrock»!

Deres største hit het forresten «Ruby». OnklP & De Fjerne Slektningene har bytta ut «Ruby» med «Rudy». Hør på musikken – litt latino, mye ska:

Så er det språket. Veldig Oslo østkant, og med klar politisk snert:

Det ordner seg aldri helt for deg, Rudy
Når’em kommer med batonger og de tømmer alle lommer igjen
Og det er varetekt og glatten og den samme gamle tralten og tilbake til anstalten igjen

Jon Helghim (Frp) får sitt pass påskrevet i «Min ting». På Stovner er det Kongen som ruler; det er Kongen som får sitt folk til å løpe til vaksinestasjonen, ikke «integrere» av typen Hege Storhaug.

I det hele tatt. Skal du til politisk populærmusikk i dag, må du til Karpe og OnklP & De Fjerne Slektningene. Den streite pop- og rockmusikken har i så måte abdisert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psykisk helse: Da OnklP satt ord på det

(22.12.20) 22. desemberluka til Rønsen: En smått hjelpeløs, men vennlig tanke fra meg i dag - til alle som sliter psykisk.


Hip-hop’erne serverer den nye «politiske vinen» i norsk musikkliv

(02.12.20) 2. desemberluka til Rønsen: Det er fem år siden Karpe lanserte starten på det etter hvert legendariske kunstverket «Heisann Montebello». Dette er nok det kraftigste venstrepolitiske innspillet i norsk musikkliv siden de revolusjonære musikerne samla seg omkring plateselskapet MAI på ’70-tallet.


Tett på Pål Tøien

(30.03.20) Det kan være både mørkt og tungt å være Pål Tøyen, det er tydelig. Enda godt han kan lage god musikk av det.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.