Tinga ordner seg for OnklP & De Fjerne Slektningene

De står fjellstøtt, og typisk nok – det er jo ikke alle som har baller til å slippe nytt album langfredag, av alle dager.


Gjennom låter som «Styggen på ryggen» (m/De Fjerne Slektningene) og «Glir forbi» (m/Jaa9) har OnklP blitt folkeeie.

Jeg aner ikke hvilken standing OnklP & De Fjerne Slektningene har i rap-miljøene. Mitt tips er at de er alt for «pop». Ravi, liksom. For OnklP & De Fjerne Slektningene skriver pop-låter. Dette bandet skriver ikke poesi til et beat og et enkelt riff. Musikalsk er de mer i slekt med Beraneks «Dra te’ hælvete» enn med Kamelens «Sjakkmatt» - eller si KingSkurkOne eller Riko Alfredo.

Tidvis er de helt pop, eller mer presist – ska a la The Monroes. Eller enda mer i retning duoen Gary Holton/Casino Steel, som greide å selge rundt omkring hundre tusen eksemplarer av gammel musikk de ga nytt navn - «rigrock»!

Deres største hit het forresten «Ruby». OnklP & De Fjerne Slektningene har bytta ut «Ruby» med «Rudy». Hør på musikken – litt latino, mye ska:

Så er det språket. Veldig Oslo østkant, og med klar politisk snert:

Det ordner seg aldri helt for deg, Rudy
Når’em kommer med batonger og de tømmer alle lommer igjen
Og det er varetekt og glatten og den samme gamle tralten og tilbake til anstalten igjen

Jon Helghim (Frp) får sitt pass påskrevet i «Min ting». På Stovner er det Kongen som ruler; det er Kongen som får sitt folk til å løpe til vaksinestasjonen, ikke «integrere» av typen Hege Storhaug.

I det hele tatt. Skal du til politisk populærmusikk i dag, må du til Karpe og OnklP & De Fjerne Slektningene. Den streite pop- og rockmusikken har i så måte abdisert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psykisk helse: Da OnklP satt ord på det

(22.12.20) 22. desemberluka til Rønsen: En smått hjelpeløs, men vennlig tanke fra meg i dag - til alle som sliter psykisk.


Hip-hop’erne serverer den nye «politiske vinen» i norsk musikkliv

(02.12.20) 2. desemberluka til Rønsen: Det er fem år siden Karpe lanserte starten på det etter hvert legendariske kunstverket «Heisann Montebello». Dette er nok det kraftigste venstrepolitiske innspillet i norsk musikkliv siden de revolusjonære musikerne samla seg omkring plateselskapet MAI på ’70-tallet.


Tett på Pål Tøien

(30.03.20) Det kan være både mørkt og tungt å være Pål Tøyen, det er tydelig. Enda godt han kan lage god musikk av det.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.