Tett på Pål Tøien

Det kan være både mørkt og tungt å være Pål Tøyen, det er tydelig. Enda godt han kan lage god musikk av det.


Pål Tøien, aka OnklP, slipper nå sitt tredje fulle album, sitt første i sitt eget navn. Med seg i produksjonsstallen har han blant annet traverne TommyTee, ObayOkay og Lucas Nord.

Albumet inviterer, ved å hete «Pål Tøyen», automatisk til en personlig reise gjennom Påls egne univers. Det viser seg at Pål og OnklP er begge like mye preget av angst, dagen-derpå-livsstil og store tanker om livet.

Tøien deler en del refleksjoner om forventningene samfunnet og OnklP har til Pål Tøien, og tar kanskje et aldri så lite oppgjør med akkurat dette? Vi får også ta del i Påls sorg over morens plutselige bortgang i 2019.

Låtene har jevnt over veldig godt ordspill og fascinerende tekstbruk. Albumet inneholder ingen ny «Styggen På Ryggen», men Pål Tøien byr likevel på en veldig personlig opplevelse av seg selv. Og sammen med pulserende god rap og drivende kul beat, kan dette aldri bli veldig feil.

OnklP
Pål Tøien
Def Jam Recordings Norway


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tinga ordner seg for OnklP & De Fjerne Slektningene

(02.04.21) De står fjellstøtt, og typisk nok – det er jo ikke alle som har baller til å slippe nytt album langfredag, av alle dager.


Psykisk helse: Da OnklP satt ord på det

(22.12.20) 22. desemberluka til Rønsen: En smått hjelpeløs, men vennlig tanke fra meg i dag - til alle som sliter psykisk.


Hip-hop’erne serverer den nye «politiske vinen» i norsk musikkliv

(02.12.20) 2. desemberluka til Rønsen: Det er fem år siden Karpe lanserte starten på det etter hvert legendariske kunstverket «Heisann Montebello». Dette er nok det kraftigste venstrepolitiske innspillet i norsk musikkliv siden de revolusjonære musikerne samla seg omkring plateselskapet MAI på ’70-tallet.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.