Noen tanker om Melodi Grand Prix – del 2

Det gjennomført useriøse MGP-sirkuset til tross. Det må være lov å ha litt show i stua i kveld.


Jeg har allerede sagt det meste jeg har å si om Melodi Grand Prix. Dette er musikalsk dill dall på høyt plan.

Atle Pettersen var gjest i «Avisrunden» i Nyhetskanalen i dag morges, og den sympatiske programlederen og artisten understreker ufrivillig mitt hovedpoeng: «Det som skal skje i kveld, er resultatet av timevis og månedsvis med øving.»

Da gjentar jeg spørsmålet: Hvor mange seriøse musikere er det som har tid eller vilje til å legge ned «timevis og månedsvis» med øving – på én låt? Der 90 prosent av øvinga skal resultere i en mer eller mindre fjollete danseopptreden? Og som for vinneren skal munne ut i at hele våren går med til å gjøre akkurat det samme, om og om igjen, på prøve etter prøve i Rotterdam?

Jeg har tenkt å se på i kveld, og føler meg temmelig sikker på at Tix vinner. Min personlige favoritt, er likevel IMERIKA med sin egen «I Can’t Escape». Erika Dahlen synes å ha en sjarmerende og uhøytidelig inngang til dette fesjået. På spørsmål om hva som teller her i livet, svarer hun «musikk og øl, hunder og venner».

Hvis hun mot formodning skulle vinne i kveld, venter det henne en beinhard tilværelse i ukene og månedene som kommer – en tilværelse som er alt annet enn «musikk og øl, hunder og venner». Men da må hun finne seg i å sitte i klisteret. Det hjelper rett og slett ikke hvor mange ganger hun hyler, for sannheten er grell: She can’t escape!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Fine vibrasjoner med The Congos

(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.