
Noen tanker om Melodi Grand Prix – del 2
Det gjennomført useriøse MGP-sirkuset til tross. Det må være lov å ha litt show i stua i kveld.

Jeg har allerede sagt det meste jeg har å si om Melodi Grand Prix. Dette er musikalsk dill dall på høyt plan.
Atle Pettersen var gjest i «Avisrunden» i Nyhetskanalen i dag morges, og den sympatiske programlederen og artisten understreker ufrivillig mitt hovedpoeng: «Det som skal skje i kveld, er resultatet av timevis og månedsvis med øving.»
Da gjentar jeg spørsmålet: Hvor mange seriøse musikere er det som har tid eller vilje til å legge ned «timevis og månedsvis» med øving – på én låt? Der 90 prosent av øvinga skal resultere i en mer eller mindre fjollete danseopptreden? Og som for vinneren skal munne ut i at hele våren går med til å gjøre akkurat det samme, om og om igjen, på prøve etter prøve i Rotterdam?
Jeg har tenkt å se på i kveld, og føler meg temmelig sikker på at Tix vinner. Min personlige favoritt, er likevel IMERIKA med sin egen «I Can’t Escape». Erika Dahlen synes å ha en sjarmerende og uhøytidelig inngang til dette fesjået. På spørsmål om hva som teller her i livet, svarer hun «musikk og øl, hunder og venner».
Hvis hun mot formodning skulle vinne i kveld, venter det henne en beinhard tilværelse i ukene og månedene som kommer – en tilværelse som er alt annet enn «musikk og øl, hunder og venner». Men da må hun finne seg i å sitte i klisteret. Det hjelper rett og slett ikke hvor mange ganger hun hyler, for sannheten er grell: She can’t escape!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Avatar utfordrer deg
(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.