Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Fine vibrasjoner med The Congos

Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


The Congos / Oslo World, Cosmopolite / 31.10.25


Mye dreier seg naturligvis fremdeles om klassiker "The Heart of The Congos" fra 1977. Det var også plass til nye "Warning", tre spor fra "Swinging Bridge" fra 2006 og andre mindre kjente spor som musikalsk ikke skilte seg sterkt fra klassikerne hva lydbildet angår. "Revolution" er den som sitter best av disse ferskere låtene.

Med "Intro Congoman" starter kvelden før de bokstavelig talt åpner portene til mesterverket med sin "Open Up The Gate". Det halter og er ikke nødvendigvis på plass der det skal være. Flere ganger underveis må de stoppe opp litt og starte låter på ny, eventuelt skru fast cymbalene litt strammere.

Med sine brede smil og gode aura lykkes de likevel å vinne folk over og skape skikkelig god stemning - uten at taket løfter helt. Vi føler oss som del i et felleskap hvor folk gir hverandre en klem og danser sammen. De engasjerer og knytter bånd til publikum. og flørter ved å legge inn tekstlinjer om Oslo- regn under fremføringen av "Rainy Night In Portland".

Samholdet, enheten og spillegleden. Særlig er kjemien god mellom de to frontmennene som har vært med siden 1970-tallet - og som deltok på de legendariske innspillingene sammen med Lee Perry i hans Ark Studio. Tenor Ashanti Roy og baryton Watty Burnett forfekter og formidler rastafarianismen, og er begge i god vigør der de synger, slår på hver deres tromme, tar knebøy og -løft eller slentredanser fra side til side.

Noe av fylden forsvinner selvsagt uten Mytons falsett, men det føles likevel autentisk og genuint. De to opprinnelige sangerne backes av et passe kompetent fem mannsband.

Stemningen kulminerer med kveldens siste låt, «Fisherman» - fortsatt en av de aller fineste reggae-låtene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Helt til topps med Bulgaria!

(17.05.26) PULS kårer vinneren av Eurovision, før stemmene er telt opp!


Det fins bare ett Backstreet Girls

(16.05.26) Hvis du noen gang lurte på om Backstreet Girls ville overleve Bjørn Müller, kan du rolig trekke pusten. «Full Tilt Boogie» er hinsides bra.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.