Trygt og godt med Adam Douglas
Mange vil mene Adam Douglas er gammeldags. Rett ut sagt håpløst utdatert. Ja, hvis Van Morrison er håpløs utdatert.
Det er ikke tilfeldig at jeg nevner Van Morrison, for etter introen i åpningskuttet venter jeg egentlig bare på én stemme - Van Morrisons.
Og sånn kunne jeg strengt tatt fortsette. De flotte blåser-arrangementene lukter Chicago lang vei, og Blood, Sweat & Tears-vokalisten David Clayton Thomas må jo være et forbilde for Douglas.
Hvem slekter han på her til lands? Dance With A Stranger. Adam Douglas er ikke like rå som Elg, men jakter på mange måter det samme uttrykket - også i det musikalske uttrykket.
Der Dance With A Stranger var popmusikk ispedd soul, er Adam Douglas soul ispedd en god dose pop. Men forskjellen er ikke nevneverdig. I begge tilfelle snakker vi om et uprega cleant lydbilde.
På ett kutt får han vokalhjelp av Beate S. Lech/Beady Belle. Bare så synd samarbeidet finner sted i albumets klart svakeste låt - tjo-og-hei-og-hoppsasa i "Where I Wanna Be".
Solid levert. Men vit at Adam Douglas, født 1981, i hovedsak henvender seg til et publikum som er godt voksne.
Del på Facebook | Del på Bluesky