Viagra Boys er klar for store oppgaver

Viagra Boys sender kanskje tankene i retning et potent Pet Shop Boys? Sannheten ligger uendelig langt unna. «Welfare Jazz»? Nei, dette er heller ikke jazz.


Stockholmsekstetten kom sammen i 2015, og debuterte med «Street Worms» i 2018. De spiller hva jeg velger å kalle progressiv rock. Passe slaskete og passe post-punk-aktig. Men hyppig bruk av synth og en tenorsax gjør lydbildet – progressivt.

De feier i gang med «Ain’t Nice»:

Du skjønner at vokalisten Sebastian Murphy har noe å gjøre med en mikrofon i hånda? Han synger aldri pent, men stemmen hans er effektfull. Intet nytt i rockens historie akkurat, men Murhpy er virkelig oppsiktsvekkende god. Han har mye til felles med Helge Gaarder.

De skriver så å si alt sitt materiale sjøl, men gir oss en kostelig cover av John Prines «In Spite of Ourselves». Prine hadde med seg Iris DeMent i denne sjølironiske country-teksten. Viagra Boys har fått med seg Amy Tyler (Amy & The Sniffers) i noe som ligner en karaoke-versjon. Ganske morsomt, syns jeg:

I «Feel Alive» går Sebastian Murhpy selveste Tom Waits i næringa, korrekt kompa av et elendig piano og fløyte som ikke akkurat er Ian Anderson. Men i "To the Country" bruker Viagra Boys sin saksofonist nøyaktig sånn som David Bowie brukte Donny McCaslin i sin avskjed.

Bra plate!

VIAGRA BOYS
Welfare Boys
Year0001


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Viagra Boys satte Rockefeller på hodet

(31.03.23) Noen ganger er musikk først og fremst - PARTY!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.