Ujevnt denne gang, Viagra Boys
Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.
Viagra Boys / Sentrum Scene / 07.12.25
"Man made of Meat" blåser det hele rebelsk og kompromissløst i gang
I don't wanna pay for anything
Clothes and food and drugs for free
If it was 1970
I'd have a job at a factory
I am a man that's made of meat
You're on the internet looking at feet
I hate almost everything that I see
And I just wanna disappear
Stemningen er umiddelbart satt. Her handler det om samfunnsrefs, humor og stikk i alle retninger. Kaotisk, idiosynkratisk post-punk fylt av sinne. Viagra Boys kan ta pulsen på tiden vi lever i, og formidler blandingen av fascinasjon, tomhet og vemmelse internetscrolling fyller hjernen med. Treffsikkert og morsommere enn de fleste.
Andre ganger handler det om hvordan frykt og disinformasjon spres i sosiale medier og lukkede forum, eller hvor kaotisk og vanskelig begripelig verden har blitt.
Stemmekraften til Sebastian Murphy er ikke helt hva den en gang var, men bandet er så mye mer enn bare den eplekjekke slacker-duden i front. Absurditet og rare påfunn kombineres med stram og fin musikalitet. Det er synther, fløyte eller en drivende saksofon, heftige bongotrommer, ville gitarer og, i et tilfelle, sogar keytar.
Et drivende hardtslående rockegroove brytes mot en disharmoniske saksofon og ditto gitarer, og frembringer minimalistiske melodier som innbefatter jazz.
Viagra Boys angriper patriarkatet og mannsrollene, og ikke minst fascismen og høyresidens konspirasjonsteorier med fynd og overbevisning.
Det at de igjen har Blå-aktuelle Boko Yout som support er mer enn passende. Paul Adamahog kompani viste også at de har blitt ennå sikrere og bedre med sin punk funk.
Evnen Viagra Boys har til å underholde og dra med publikum i et vell av ulike musikalske stilarter er verdsatt og relativt unik. Her får vi jazz og punkrock sauset sammen og i hverandre. Samtidig er det plass til ballader. Åpenheten, mangfoldet og dynamikken sørger for en fin og variert aften.
Murphy er det naturlige senteret, enten han har på gnome-lue eller ei, men også andre bandmedlemmer underholder og tar plass. Keyboardisten Elias Jungqvist, som også står for bongotrommene, ommøblerer scenen og stiller seg under "Research Chemicals" i midten med et enkelt bongo-oppsett og overlater keyboard i Murphys herredømme en stakket stund før han senere sprader rundt med keytar.
Amerikaneren selv wrestler gitarist Linus Hillborg før de begge en liten stund blir liggende leende på gulvet. Han tar også armhevninger, men er generelt noe slappere og mindre viril enn det vi har sett av ham tidligere. Hvorvidt det er en generell tendens eller skyldes dagsformen denne kvelden er ikke godt å vite.
Oskar Carls gjør vesentlig mindre ut av seg visuelt enn hva vi kan huske fra tidligere konserter, men fyller oppgavene på saksofon, fløyte og strengeinstrument slik han skal. Henrik Høckert står for bass, og Tor Sjøden slår trommer.
Viagra Boys leker og tøyer klisjeer. 25 minutter inn i konserten forlater de alle scenen, for så å komme tilbake noen minutter senere - som for å spille ekstranummer eller starte på ny. Murphy har igjen tatt på seg den grønne luen som får ham til å minne om en irsk elf eller en gnom - noe han på publikums oppfordring gjør et poeng av. Etter innledningsvis å ha snakket svensk, sier han "fuck this" og begynner å snakke engelsk, lurer på om det er greit, før han glir over i irsk aksent. Man har ikke mer gøy enn man lager selv, og Murphy griper hvert halmstrå.
Vi får "Pyramide of Health" om kvakksalveri og vanskjøtsel av egen helse.
Hanging out with a camera down my throat
They say my stomach's nearly fried from eating cigarettes for breakfast
But if I follow seven easy steps, I might avoid my death
The pyramid of health
---
Hanging 'round in desert on a boat
Some guy's yelling in my ear about eating cactuses for breakfast, and
And if I follow seven easy steps, I'll see visions of my death
The pyramid of health
Stood on a mountain, and I turned to dust
Little green worm said it wasn't enough
So he turned me back into a bag of meat
Gave me a liquid from a nearby tree
En grotesk, psykedelisk parodi på den enormt voksende velvære-industrien. Påfølgende "Troglodyte" - om fremmedgjøring og isolasjon og individualisering - er nok den låten som får aller mest publikumsrespons. En skremmende låt om en incel som har gått helt opp i seg selv, sine egne tanker og fantasier, der han sitter fremmedgjort foran en computer med en pistol ved sin side.
"Sports" er fremdeles populær og obligatorisk del av repertoaret. Et fint øyeblikk er det ellers når de lager en intim liten samlingsplass i venstre scenekant med keybaord og en ballade-syngende Murphy i såre "River King" som første ekstranummer.
"The Bog Body" og "Worms" holder koket i gang. Publikum har vært med på notene fra første stund, og er heller ikke vonde å be om å reise seg når Murphy ber om det.
Alle lysene går på, og bandet bukker av til lyden av "Up Where We Belong" med Joe Cocker og Jennifer Warnes. Vi tenker at det alltid er moro med Viagra Boys, men er noe mer forbeholdne denne gangen.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen
(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!