Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Viagra Boys satte Rockefeller på hodet

Noen ganger er musikk først og fremst - PARTY!


Viagra Boys / Rockefeller / 30.03.23


"Om du ikke liker jazz, kommer du til å like Viagra Boys, de spiller jazz for folk som deg!" var det noen som sa til meg i fjor en gang. Tror kanskje de bare hadde sett at forrige skiva het "Welfare Jazz" og at de har med saksofonist. Eller kanskje dette rett og slett er svensk frijazz? Uansett måtte jeg benytte meg av anledningen da de gjestet Rockefeller!

Vokalist Sebastian Murphy tusler ut på scenen, drar umiddelbart av seg t-skjorta og viser frem en rimelig tatovert overkropp med imponerende ølmage. "Sist vi spilte i Oslo var jeg en sylslank unggutt, ikke som nå" - sjølironi har han nok av, den godeste Seb!

Dog er jeg litt usikker på akkurat det, siden det var sjette konserten i Oslo på syv år. Jeg blir også stadig mer usikker på dette med jazzelementet, men så kommer heldigvis Oscar Carls ut med en saksofon. Og gitar. Og shorts. Smart trekk, for det er rimelig varmt på Rockefeller – det er helt utsolgt, svetten har begynt å renne fra barrikadene og de har ikke begynt å spelle enda.

Og ja, Viagra Boys speller. Dette er ikke spilling. "Progpostpønk" eller hva man nå kaller det, dette er råkk med stor Å og litervis med øl. Dette er slaskete og rølpa så det holder, og de deler garantert fanskaren med Turboneger. Ute på terrassen står det en kar og pisser ved siden av den åpne døra til urinalet. Det renner over av øl overalt. Folk brøler til hverandre. Promilla er høy og man kan nesten bli full av å puste inn svettedampen.

Greia er, jeg digger Turbo. Jeg har digga Turbo live siden første gangen jeg så dem, på slutten av 80-tallet på NOVA-festivalen, og dermed digger jeg Viagra Boys. Det svinger. Det danses i tre etasjer. Dette er knall underholdning. Carls drar frem saxen og der var det en saxsolo gitt, det låt faktisk rimelig jazzaktig! Så da hadde hvemdetnåvar som sa de spelte jazz litt rett. Postprogpønkjazz?

Dette er partymusikk, stemninga kræsjer i taket og det er litt samme vibbene som da Gogol Bordello gjestet Rockefeller i fjor sommer.

Viagra Boys er nesten et lite hakk bedre enn Turbo. Nesten. Det er jevnt over mer melodisk og litt mindre støyete, men for meg mangler de store hitsa. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg ikke har hørt noe særlig på dem tidligere, men selv med et jevnt høyt nivå på låtmaterialet bør det være ei låt eller to som stikker seg ut som FIFANDETTESKALJEGHØREMERPÅ!

Uten at det ødela konsertopplevelsen. Det er så greit med band der du vet hva du får. Helt upretensiøs råkk som gjør narr av teitinger.

Til deg som gikk glipp av konserten i går, lager de sjitkule musikkvideoer som står i bra stil til sjitkule låter. Og de kommer sikkert tilbake neste år, så da har du god tid til å finne ut at kanskje du også liker svensk frijazz?

Setliste: Ain't No Thief, Ain't Nice, Punk Rock Loser, Baby Criminal, Slow Learner, Big Boy, Cold Play, Liquids, Troglodyte, Sports, Shrimp Shack, Return to Monke, Worms


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Viagra Boys er klar for store oppgaver

(26.01.21) Viagra Boys sender kanskje tankene i retning et potent Pet Shop Boys? Sannheten ligger uendelig langt unna. «Welfare Jazz»? Nei, dette er heller ikke jazz.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!