Norsk gull i den EDM-infiserte skogen?

Det kommer virkelig ut mye møkk i denne sjangeren. Men kanskje har Emilie Hollow noe stort på gang?


Hun befinner seg i starten av 20-åra, vokste opp på Vinterbro i Ås kommune - et sted som vel er mest kjent for å huse Landbrukshøyskolen. Jeg har ingen ting imot landbruket og de flinke bøndene som sørger for at vi har god og sunn mat på tallerken, så ikke misforstå. Men Emilie Hollow er virkelig urban.

For de fleste – les; ungdommen som elsker dette segmentet i musikken – er hun mest kjent for å samarbeide med Alan Walker i «Lily», en låt som er strømma ubegripelige to milliarder ganger på nettet. Den er drit kjedelig; så simpelt enkel at alle som kan spille C-dur, a-moll og F- og G-dur på piano kan skrive den i løpet av no time. Det er bare luft, ingen substans.

Men sånn er livet, folkens! Men jeg stopper ved Emilie Hollow, fordi hun viser tegn på å ha adskillig mer å by på.

Hun er en veldig god vokalist. Høyt oppe i registeret kan hun minne om Kate Bush. Hun er spesiell, innsmigrende. På denne EP’en (tre låter) samarbeider hun med tre andre rettighetshavere – Carl-Viktor Guttormsen, Eirik Tillerli, Lars Rosness. Sammen beveger de seg langt utafor oppgåtte stier.

Det er veldig langt igjen til Susanne Sundfør. Men – hold ørene åpne for Emilie Hollow. Alle disse låtene fortjener tung rotasjon på radio.

EMILIE HOLLOW
Half the Story (Chapter One)
Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.