Norsk gull i den EDM-infiserte skogen?

Det kommer virkelig ut mye møkk i denne sjangeren. Men kanskje har Emilie Hollow noe stort på gang?


Hun befinner seg i starten av 20-åra, vokste opp på Vinterbro i Ås kommune - et sted som vel er mest kjent for å huse Landbrukshøyskolen. Jeg har ingen ting imot landbruket og de flinke bøndene som sørger for at vi har god og sunn mat på tallerken, så ikke misforstå. Men Emilie Hollow er virkelig urban.

For de fleste – les; ungdommen som elsker dette segmentet i musikken – er hun mest kjent for å samarbeide med Alan Walker i «Lily», en låt som er strømma ubegripelige to milliarder ganger på nettet. Den er drit kjedelig; så simpelt enkel at alle som kan spille C-dur, a-moll og F- og G-dur på piano kan skrive den i løpet av no time. Det er bare luft, ingen substans.

Men sånn er livet, folkens! Men jeg stopper ved Emilie Hollow, fordi hun viser tegn på å ha adskillig mer å by på.

Hun er en veldig god vokalist. Høyt oppe i registeret kan hun minne om Kate Bush. Hun er spesiell, innsmigrende. På denne EP’en (tre låter) samarbeider hun med tre andre rettighetshavere – Carl-Viktor Guttormsen, Eirik Tillerli, Lars Rosness. Sammen beveger de seg langt utafor oppgåtte stier.

Det er veldig langt igjen til Susanne Sundfør. Men – hold ørene åpne for Emilie Hollow. Alle disse låtene fortjener tung rotasjon på radio.

EMILIE HOLLOW
Half the Story (Chapter One)
Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.