Teknisk perfekt progrock fra Taskaha

Taskaha fra Oslo ble startet opp i 2014 av fem førsteklasses musikere. Felles for medlemmene er at de alle har erfaring fra proffe band. Med fartstid fra blant andre Gentle Knife og Rockelegionærene er selvsagt forventningene til Taskaha svært høye.


For fire år siden tok kvintetten sine første skritt inn i Lionheart Studio. Plateinnspillingen foregikk i hjembyen og ble faktisk produsert av bandets gitarist, Stian Dahl. Allmenheten fikk derimot ikke høre så mye som en strofe av låtmaterialet før i år. Det var likevel verdt ventetiden.

Tidlig i august ble albumets forhåndslytt sluppet, den nesten ni minutter lange «Mind Date». Selv om sjangeren favner mange stilarter, er det sjeldent å høre funk og reggae fra en progrock-band. En utradisjonell komposisjon som viser hvor grenseløse Taskaha ønsker å være.

Senere samme måned utga de sitt selvtitulerte debutalbum. Foruten åpningssporet, den nevnte «Mind Date», kan bandet videre by på en hel time med spennende og ikke minst velspilt musikk. Neste låt ut er den stemningsfylte «Distressed». En melodi som står i stor kontrast med resten av albumet.

Platen preges ofte av tungrockens tyngde. Riffene fra gitaristene Stian Dahl og Simen Hanssen er like kraftige som slagene til trommis Ole Martin Svendsen. Det er særlig spor som «Reframe!» og «Invisible» der bandets medlemmer, alle som en, får utfolde seg til sitt ytterste.

Det hender ofte at denne type musikk ender opp som pompøs og masete. For det fort gjort å rote seg bort i endeløse gitarsoloer og avanserte taktskifter. For mye av det gode blir som regel i det meste laget. Men disse gutta vet hva de driver med og unngår unødige overskridelser.

Og ennå har vi ikke fått høre albumets aller beste låt. Den har de selvsagt spart til slutt. «The Climb» gir deg tretten minutter med konstant hakeslepp! Den norske prog-høsten er herved erklært for åpnet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Feelgood med Cardigans, Faithless og Moyka

(20.06.26) Pinlig karaoke med Cee Lo Green fikk heldigvis ikke skygge for smakfulle sett fra Faithless, The Cardigans og Moyka.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.