Teknisk perfekt progrock fra Taskaha

Taskaha fra Oslo ble startet opp i 2014 av fem førsteklasses musikere. Felles for medlemmene er at de alle har erfaring fra proffe band. Med fartstid fra blant andre Gentle Knife og Rockelegionærene er selvsagt forventningene til Taskaha svært høye.


For fire år siden tok kvintetten sine første skritt inn i Lionheart Studio. Plateinnspillingen foregikk i hjembyen og ble faktisk produsert av bandets gitarist, Stian Dahl. Allmenheten fikk derimot ikke høre så mye som en strofe av låtmaterialet før i år. Det var likevel verdt ventetiden.

Tidlig i august ble albumets forhåndslytt sluppet, den nesten ni minutter lange «Mind Date». Selv om sjangeren favner mange stilarter, er det sjeldent å høre funk og reggae fra en progrock-band. En utradisjonell komposisjon som viser hvor grenseløse Taskaha ønsker å være.

Senere samme måned utga de sitt selvtitulerte debutalbum. Foruten åpningssporet, den nevnte «Mind Date», kan bandet videre by på en hel time med spennende og ikke minst velspilt musikk. Neste låt ut er den stemningsfylte «Distressed». En melodi som står i stor kontrast med resten av albumet.

Platen preges ofte av tungrockens tyngde. Riffene fra gitaristene Stian Dahl og Simen Hanssen er like kraftige som slagene til trommis Ole Martin Svendsen. Det er særlig spor som «Reframe!» og «Invisible» der bandets medlemmer, alle som en, får utfolde seg til sitt ytterste.

Det hender ofte at denne type musikk ender opp som pompøs og masete. For det fort gjort å rote seg bort i endeløse gitarsoloer og avanserte taktskifter. For mye av det gode blir som regel i det meste laget. Men disse gutta vet hva de driver med og unngår unødige overskridelser.

Og ennå har vi ikke fått høre albumets aller beste låt. Den har de selvsagt spart til slutt. «The Climb» gir deg tretten minutter med konstant hakeslepp! Den norske prog-høsten er herved erklært for åpnet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!


Stein Torleif Bjella ut av skoddeheimen

(27.03.26) Stein Torleif Bjella beviser igjen at han er en av vår tids absolutt fremste tekstforfattere. Så henter han inn Marc Ribot.


Flea redder jazz fra midtlivskrisa

(27.03.26) Det føles virkelig som en musikalsk reise, fra en etablert musiker som fortsatt søker etter nye måter å uttrykke sin musikalske nysgjerrighet på.