Teknisk perfekt progrock fra Taskaha

Taskaha fra Oslo ble startet opp i 2014 av fem førsteklasses musikere. Felles for medlemmene er at de alle har erfaring fra proffe band. Med fartstid fra blant andre Gentle Knife og Rockelegionærene er selvsagt forventningene til Taskaha svært høye.


For fire år siden tok kvintetten sine første skritt inn i Lionheart Studio. Plateinnspillingen foregikk i hjembyen og ble faktisk produsert av bandets gitarist, Stian Dahl. Allmenheten fikk derimot ikke høre så mye som en strofe av låtmaterialet før i år. Det var likevel verdt ventetiden.

Tidlig i august ble albumets forhåndslytt sluppet, den nesten ni minutter lange «Mind Date». Selv om sjangeren favner mange stilarter, er det sjeldent å høre funk og reggae fra en progrock-band. En utradisjonell komposisjon som viser hvor grenseløse Taskaha ønsker å være.

Senere samme måned utga de sitt selvtitulerte debutalbum. Foruten åpningssporet, den nevnte «Mind Date», kan bandet videre by på en hel time med spennende og ikke minst velspilt musikk. Neste låt ut er den stemningsfylte «Distressed». En melodi som står i stor kontrast med resten av albumet.

Platen preges ofte av tungrockens tyngde. Riffene fra gitaristene Stian Dahl og Simen Hanssen er like kraftige som slagene til trommis Ole Martin Svendsen. Det er særlig spor som «Reframe!» og «Invisible» der bandets medlemmer, alle som en, får utfolde seg til sitt ytterste.

Det hender ofte at denne type musikk ender opp som pompøs og masete. For det fort gjort å rote seg bort i endeløse gitarsoloer og avanserte taktskifter. For mye av det gode blir som regel i det meste laget. Men disse gutta vet hva de driver med og unngår unødige overskridelser.

Og ennå har vi ikke fått høre albumets aller beste låt. Den har de selvsagt spart til slutt. «The Climb» gir deg tretten minutter med konstant hakeslepp! Den norske prog-høsten er herved erklært for åpnet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Beck rir alene, og treffer rett i hjertet

(20.09.26) Det er sju år siden Beck sist ga ut et album, og på "Ride Lonesome" vender han tilbake til den melankolske og lavmælte siden av seg selv. Dette er et album som umiddelbart leder tankene mot "Sea Change" og "Morning Phase", men samtidig føles det som nok et nytt kapittel i Becks evige utforskning av sjangre og uttrykk.


Originalt, spennende, intrikat

(19.09.26) Dette var rett og slett fantastisk fascinerende avant garde som jeg ikke har opplevd siden det glade nittitallet.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.