Teknisk perfekt progrock fra Taskaha

Taskaha fra Oslo ble startet opp i 2014 av fem førsteklasses musikere. Felles for medlemmene er at de alle har erfaring fra proffe band. Med fartstid fra blant andre Gentle Knife og Rockelegionærene er selvsagt forventningene til Taskaha svært høye.


For fire år siden tok kvintetten sine første skritt inn i Lionheart Studio. Plateinnspillingen foregikk i hjembyen og ble faktisk produsert av bandets gitarist, Stian Dahl. Allmenheten fikk derimot ikke høre så mye som en strofe av låtmaterialet før i år. Det var likevel verdt ventetiden.

Tidlig i august ble albumets forhåndslytt sluppet, den nesten ni minutter lange «Mind Date». Selv om sjangeren favner mange stilarter, er det sjeldent å høre funk og reggae fra en progrock-band. En utradisjonell komposisjon som viser hvor grenseløse Taskaha ønsker å være.

Senere samme måned utga de sitt selvtitulerte debutalbum. Foruten åpningssporet, den nevnte «Mind Date», kan bandet videre by på en hel time med spennende og ikke minst velspilt musikk. Neste låt ut er den stemningsfylte «Distressed». En melodi som står i stor kontrast med resten av albumet.

Platen preges ofte av tungrockens tyngde. Riffene fra gitaristene Stian Dahl og Simen Hanssen er like kraftige som slagene til trommis Ole Martin Svendsen. Det er særlig spor som «Reframe!» og «Invisible» der bandets medlemmer, alle som en, får utfolde seg til sitt ytterste.

Det hender ofte at denne type musikk ender opp som pompøs og masete. For det fort gjort å rote seg bort i endeløse gitarsoloer og avanserte taktskifter. For mye av det gode blir som regel i det meste laget. Men disse gutta vet hva de driver med og unngår unødige overskridelser.

Og ennå har vi ikke fått høre albumets aller beste låt. Den har de selvsagt spart til slutt. «The Climb» gir deg tretten minutter med konstant hakeslepp! Den norske prog-høsten er herved erklært for åpnet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.