Feststemt rock 'n' roll fra Bony Maronie

Backstreet Girls er garantert de første som trekkes frem når det snakkes om boogie-bølgen som virvlet i hovedstaden på 80-tallet. Bandet det dreier seg om i denne omtalen fikk dessverre aldri oppnådd den samme statusen. Tretti år etter debutalbumet er Bony Maronies ute med sin tredje plate. Denne gangen med storfint besøk av blant andre Reidar Larsen og Backstreet-gitarist Petter Baarli. Da kan det ikke bli annet enn herlig bluesrock.


Bony Maronie kan spores helt tilbake til 1983 og bandet Burp. Under dette navnet ga de ut bare singelen «Paid It Cash», men kalte seg fra og med 1986 for Bony Maronie. I tidsrommet rundt utgivelsen av deres selvtitulerte LP, holdt de ofte konserter hos Rockefeller, puben Renegat og legendariske Sardine's. Allerede i 1991 ble bandet oppløst.

Men plutselig en dag på starten av 2010-tallet gjenoppsto de og har siden opptrådt på forskjellige konsertlokaler i Oslo. Og dagens besetning er faktisk ganske lik originalen: Kåre Leth (vokalist), Pål Andersen (gitar), Reinhold Rønstad (bass) og Thore Feiring (trommer). Bandets siste tilskudd, gitarist Torben Grue, kan i år feire sitt 10-årsjubileum som medlem.

Å kalle sitt nye album for «Still Sucks» må utvilsomt være ironisk ment. Kanskje tittelen er ment som et hint om at Bony Maronie ikke tar seg selv så høytidelig. For når åpningslåten «When I Stop Lookin'» dundrer ut av hjemmestereo'n, hører man kjapt at stemning i studio må ha vært løssluppen og kameratslig. «Bottle of Trouble» er lyden av et band som har det sabla moro sammen. Da er det betryggende å kunne fortelle at dette har en smittende effekt. Det må være Bony Maronie' spilleglede som gir låtene det lille ekstra.

Baarli og Larsen gjester i første omgang på «Sitting on the Beach». Og det låter jo kanonbra, for å si det mildt. Men den som har reist lengst for å være med på festen er vokalist Stacie Collins. Nashville-jenta bidrar med sin genuine country-feel på «You're a Star».

Platen avsluttes med en heidundrende versjon av Beatles' «Birthday». Helt på tampen må vi også gi en stor applaus til kordamene Marita S. Fønhus, Mona Lamo og Linda Marie Åsum. Det hadde jo nærmest blitt en skandale å glemme dem.

«Still Sucks» inneholder både egenkomponerte så vel som noen glimrende coverlåter. I disse tider er for øvrig savnet etter konserter ubeskrivelig stort. Skulle abstinensene bli for ivrige, så kan Bony Maronie' musikk være redningen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


IAMX etterlot et sultent publikum

(29.09.26) IAMX er opprinnelse, det er rått og brutalt og dystert og svett og sex og kunst og åpenbaring.


Songs in the Key of Life - 50 år!

(28.09.26) I dag er det nøyaktig 50 år siden Stevie Wonder ga ut "Songs in the Key of Life", 28. september 1976. For min egen del er datoen nesten like spesiell av en annen grunn, fordi for nøyaktig 30 år siden, på albumets 20-årsdag i 1996, var jeg 17 år gammel og fikk beskjed av en klassekompis om at dette var en plate jeg bare måtte høre.