Aldri feil: My Morning Jacket

My Morning Jacket har gitt seg til kjenne jevnt og trutt i 20 år, og leverer stadig fra øverste hylle.


Du drar kanskje ikke i første omgang kjensel på navnet Jim James? Kan hende det har å gjøre med at han liker å leke seg. Da han ble født, fikk han navnet James Olliges, men ofte opptrer han under pseudonymet Yim Yames. Han spiller gitar, er vokalist og låtskriver. Helt sjef i My Morning Jacket.

Bandet hans er vanskelig å sjangerplassere, utover «moderne rock». Med klare country-referanser. De blir ofte omtalt som Kentuckys svar på Wilco. Greit nok – ikke minst fordi Wilco jo i visse kretser til stadighet betegnes som «verdens beste band». Jeg holder en knapp på My Morning Jacket – ikke som verdensmestere, men som eksepsjonelt gode. Og mer pop enn Wilco.

Alt de gjør, er til fingerspissene sirlig utført – uten at det noen gang blir overprodusert. Tvert imot – lydbildet er sofistikert, likevel «analogt». Nydelige koringer.

Jeg liker aller beste avslutningskuttet, «The First Time». Men det er egentlig enklest å si at jeg liker alt på dette albumet. Full pott.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.