havene: Nyansert og forfriskende jazz fra Bergen

Som en forførende vind fra vest kommer havene med sin debut-EP. «Vil være» er tjue minutter med pur spilleglede fra fire unge musikere.


De har alle studert ved Griegakademiet. Det er da med god grunn de kan si at de har over middels kunnskap om musikk. Studentene fant sammen før uteksamineringen, og har siden grunnleggelsen i 2016 gått under navnet havene (med liten h, vel å merke).

Ved første lytt på deres seks nye spor er det ikke fullt så lett å finne andre artister som ligner. De har antageligvis fått et snev av Miles Davis inn med morsmelka, men havene forsøker ikke å etterligne sine inspirasjonskilder. De låter ganske enkelt helt unike. Og det i seg selv er svært vanskelig å få til.

Kvartetten består av bassist Arne Toivo Fjose Sandberg, Martin Wright Thorsen på slagverk og saksofonist Jonas Flemsæter Hamre. Fra jazzlinjen finner vi dessuten Amalie Holt Kleive på vokal. Hennes særegne stemme på EP-ens åpningskutt, «Siste dør», er så fascinerende at man nesten går glipp av teksten. Noen ganger lønner det seg å høre en låt om igjen. Dette er jo rene poesien!

Ved stupet venter jeg
på noens redning.
de må nok skyndte seg
før vinden hjelper meg.

Få, enkle ord som forteller mye. Hver for seg er setningene alt annet enn triste. Men i sum er det ingen tvil om låtens handling. Den dystre teksten blir etter hvert varsomt bekledd av en dyp kontrabass. Og like rundt hjørnet venter det en eksplosiv prestasjon fra Hamre og hans saksofon.

Lydproduksjonen er også av ypperste merke. Matias Téllez har blant annet mikset Thorsens trommespill i «Feig» til å låte både luftig og kraftfullt. Ett minutt uti begynner låten å velge uforutsigbare veier. Fra jazzklubbens blå toner til elektronikaens skarpe rytmer.

«11» er EP-ens mest eksperimenterende låt. Det er noen snodige minutter dette her, altså. Men kjedelig blir det aldri. Selv om dette er relativt avansert musikk, får havene det til å låte lekende lett.

I beundringen av havenes brede kompetanse, glemmer man at dette er deres første utgivelse. De holder seg så vidt fast til jazzen, tar litt sjanser innimellom og krydrer det hele med elementer fra andre sjangere. En salig blanding, som det så fint heter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kremserie om Neil Young

(08.11.26) Neil Young har i sannhet vært gjennom et innholdsrikt liv. Her får du det essensielle i tegneserieformat. Lærerikt – og særdeles underholdende fortalt.


Bildespesial: Fontaines D.C. i Spektrum

(07.11.26) Vi opplevde dessverre litt kluss i vekslinga da Fontaines D.C. spilte i Oslo Spektrum. Men vår fotograf Per-Otto Oppi Christiansen var på alerten, og her kan du gjenoppleve, eller se, bildene fra kvelden.


vianova - støy, men ikke vilkårlig støy

(06.11.26) Følelsene som ligger bak strømmer ut i salen. Det er akkurat så bra som jeg forventa, det er enda bedre, det er råere enn jeg kunne forestilt meg.


Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.