havene: Nyansert og forfriskende jazz fra Bergen

Som en forførende vind fra vest kommer havene med sin debut-EP. «Vil være» er tjue minutter med pur spilleglede fra fire unge musikere.


De har alle studert ved Griegakademiet. Det er da med god grunn de kan si at de har over middels kunnskap om musikk. Studentene fant sammen før uteksamineringen, og har siden grunnleggelsen i 2016 gått under navnet havene (med liten h, vel å merke).

Ved første lytt på deres seks nye spor er det ikke fullt så lett å finne andre artister som ligner. De har antageligvis fått et snev av Miles Davis inn med morsmelka, men havene forsøker ikke å etterligne sine inspirasjonskilder. De låter ganske enkelt helt unike. Og det i seg selv er svært vanskelig å få til.

Kvartetten består av bassist Arne Toivo Fjose Sandberg, Martin Wright Thorsen på slagverk og saksofonist Jonas Flemsæter Hamre. Fra jazzlinjen finner vi dessuten Amalie Holt Kleive på vokal. Hennes særegne stemme på EP-ens åpningskutt, «Siste dør», er så fascinerende at man nesten går glipp av teksten. Noen ganger lønner det seg å høre en låt om igjen. Dette er jo rene poesien!

Ved stupet venter jeg
på noens redning.
de må nok skyndte seg
før vinden hjelper meg.

Få, enkle ord som forteller mye. Hver for seg er setningene alt annet enn triste. Men i sum er det ingen tvil om låtens handling. Den dystre teksten blir etter hvert varsomt bekledd av en dyp kontrabass. Og like rundt hjørnet venter det en eksplosiv prestasjon fra Hamre og hans saksofon.

Lydproduksjonen er også av ypperste merke. Matias Téllez har blant annet mikset Thorsens trommespill i «Feig» til å låte både luftig og kraftfullt. Ett minutt uti begynner låten å velge uforutsigbare veier. Fra jazzklubbens blå toner til elektronikaens skarpe rytmer.

«11» er EP-ens mest eksperimenterende låt. Det er noen snodige minutter dette her, altså. Men kjedelig blir det aldri. Selv om dette er relativt avansert musikk, får havene det til å låte lekende lett.

I beundringen av havenes brede kompetanse, glemmer man at dette er deres første utgivelse. De holder seg så vidt fast til jazzen, tar litt sjanser innimellom og krydrer det hele med elementer fra andre sjangere. En salig blanding, som det så fint heter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Beck rir alene, og treffer rett i hjertet

(20.09.26) Det er sju år siden Beck sist ga ut et album, og på "Ride Lonesome" vender han tilbake til den melankolske og lavmælte siden av seg selv. Dette er et album som umiddelbart leder tankene mot "Sea Change" og "Morning Phase", men samtidig føles det som nok et nytt kapittel i Becks evige utforskning av sjangre og uttrykk.


Originalt, spennende, intrikat

(19.09.26) Dette var rett og slett fantastisk fascinerende avant garde som jeg ikke har opplevd siden det glade nittitallet.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.