havene: Nyansert og forfriskende jazz fra Bergen

Som en forførende vind fra vest kommer havene med sin debut-EP. «Vil være» er tjue minutter med pur spilleglede fra fire unge musikere.


De har alle studert ved Griegakademiet. Det er da med god grunn de kan si at de har over middels kunnskap om musikk. Studentene fant sammen før uteksamineringen, og har siden grunnleggelsen i 2016 gått under navnet havene (med liten h, vel å merke).

Ved første lytt på deres seks nye spor er det ikke fullt så lett å finne andre artister som ligner. De har antageligvis fått et snev av Miles Davis inn med morsmelka, men havene forsøker ikke å etterligne sine inspirasjonskilder. De låter ganske enkelt helt unike. Og det i seg selv er svært vanskelig å få til.

Kvartetten består av bassist Arne Toivo Fjose Sandberg, Martin Wright Thorsen på slagverk og saksofonist Jonas Flemsæter Hamre. Fra jazzlinjen finner vi dessuten Amalie Holt Kleive på vokal. Hennes særegne stemme på EP-ens åpningskutt, «Siste dør», er så fascinerende at man nesten går glipp av teksten. Noen ganger lønner det seg å høre en låt om igjen. Dette er jo rene poesien!

Ved stupet venter jeg
på noens redning.
de må nok skyndte seg
før vinden hjelper meg.

Få, enkle ord som forteller mye. Hver for seg er setningene alt annet enn triste. Men i sum er det ingen tvil om låtens handling. Den dystre teksten blir etter hvert varsomt bekledd av en dyp kontrabass. Og like rundt hjørnet venter det en eksplosiv prestasjon fra Hamre og hans saksofon.

Lydproduksjonen er også av ypperste merke. Matias Téllez har blant annet mikset Thorsens trommespill i «Feig» til å låte både luftig og kraftfullt. Ett minutt uti begynner låten å velge uforutsigbare veier. Fra jazzklubbens blå toner til elektronikaens skarpe rytmer.

«11» er EP-ens mest eksperimenterende låt. Det er noen snodige minutter dette her, altså. Men kjedelig blir det aldri. Selv om dette er relativt avansert musikk, får havene det til å låte lekende lett.

I beundringen av havenes brede kompetanse, glemmer man at dette er deres første utgivelse. De holder seg så vidt fast til jazzen, tar litt sjanser innimellom og krydrer det hele med elementer fra andre sjangere. En salig blanding, som det så fint heter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».


For en herlig kveld med Alfa Mist!

(09.02.26) Det skinner av hele bandet, det gnistrer av alle tonene og lydene og melodiene. Melodiene hopper og spretter, musikken er spenstig og aldri kjedelig.


Cast har aldri vært bedre

(08.02.26) Det beste og mest rocka britpop-albumet på svært lang tid.


Sjukt bra, Mayhem!

(06.02.26) Intrikate melodilinjer? Snakk om! Støy? Dette er melodiøst så det holder!