Kamasi Washington i easy listening-mood
«Jazz for folk som ikke liker jazz», sier en god venn av meg. Han er inne på noe.
Jeg syns dette er direkte skrøpelig musikk, men skynder meg å ta et forbehold: Jeg har ikke sett Netflix-serien. Dette er altså et soundtrack, og det kan jo hende at bildene innbyr til denne typen taffelmusikk – men jeg tviler.
Det har vært mye fuzz rundt Kamasi Washington i flere år. Noen har kalt ham jazzens redningsmann - og stort lengre unna sannheten er det vanskelig å komme. I dette spørsmålet er jeg helt sikker. Han er nok i ferd med å redde sin egen økonomi for en god stund framover, men musikalsk er han på ville veier.
Jeg så ham på Nasjonal Jazzscene for noen år siden, og var vel av de mest avmålte kritikerne. Siden den gang har stjernestatusen vokst til de grader at han fikk lov til å være guest star i den siste episoden av «Homeland»!
Musikken denne gang er så tannløs at jeg vil kalle det easy listening. Istedenfor «jazzens redningsmann» vil jeg kalle ham «jazzens Richard Clayderman». Jeg arva en gang ei plate med tittelen «Hammond Dance Party»; dette er musikk som faller inn i samme kategori.
Min gode kollega Tor Milde (R.I.P.) signerte en gang på 80-tallet en anmeldelse i musikkmagasinet Beat som i sin helt så sånn ut på trykk:
Zzzzzzzzzz …….
Den handla om en Phil Collins-utgivelse, og jeg var rasende uenig. Jeg ser at jeg allerede har skrevet en hel del, men i tilfellet «Becoming» kunne jeg co-signert med Milde. This is boring.
Del på Facebook | Del på Bluesky