Hot Nuns: En vaskeekte punkeduo fra Bergen

Punken blomstrer som aldri før. Også her i lille Norge. Når sant skal sies kan mange av våre hardtslående band skilte med å være på et internasjonalt nivå. En av dem er uten tvil Blood Command. Nå er to av medlemmene ute med en fersk EP under navnet Hot Nuns.


I fjor slapp de debutsingelen «Wrong Again» på Loyal Blood Records. Mannen bak plateselskapet er ingen ringere enn fyren som synger og spiller bass på skiva. Yngve Andersen har tatt med seg bandkollega Sigurd Haakaas over i Hot Nuns. Det som kunne endt opp som en nedstrippet versjon av Blood Command, har isteden blitt ganske så kult.

Duoen selv sier at så lenge de ikke klarer fremføre låtene live, er poenget med utgivelsene deres borte. Det skal være ekte, det skal være rått. Her skal ikke et redskap få lov til å fikse på ubetydelige småfeil. Da fjernes også litt av essensen til Hot Nuns.

EP-en er innspilt i Bergen hos SpaceKraft sitt studio. Fire låter har det blitt. Til og med en inspirerende versjon av The Boys-slageren «First Time» har de gitt plass til. Men la oss hoppe tilbake til start.

Platens første spor heter «Can’t Get Over You» og er en tøff liten råtass som lener seg tungt på powerpunkens humørfylte toner. Lydbildet låter i bunn og grunn svært fyldig med tanke på at det kun går i trommer og bass. Den veldige lyden kommer vel av at de spiller forbaska høyt.

Det samme kan sies om «I Love You Still, I Always Will» og særlig tittelsporet. En skikkelig fet og effektiv låt med en bass som kan rive ned veggtapeten din. Så hold på hatten og fest setebeltet før det er for sent!

«Rude, Dumb & Anxious» er i skrivende stund kun tilgjengelig via strømmetjenestene. Selv om den hadde gjort seg på en syv-tommer, er det kanskje lurest å ha låtene i digital form. For hvis jeg skulle skaffet meg den på vinylsingel, hadde den blitt spilt så mye at stiften ville slitt seg gjennom plata. ‘’Er’n så bra?’’, spør du. Å ja, dette er saker det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

by:Larm 2013: Blood Command

(16.02.13) Begrepet «høyt» må omdefineres etter en halvtimes tid med Blood Commands hardcore og rock.


Blood Command: Ghostclocks

(08.06.10) Det er lov å føle seg sår i halsen når man hører på utblåsningen til vokalist Silje Tombre, men det er også lov til å la seg fascinere av denne nye, norske hardtslående trioen.


En annerledes Elvira Nikolaisen

(11.10.25) Hun var en gang på vei til å bli pop-dronning. Nå er hun et helt annet sted. Elvira Nikolaisen følger sine instinkter, og gjør nøyaktig som hun vil.


A Killer's Confession - snakk om å ta feil

(10.10.25) Ikke døm en bok etter omslaget, heter det, men det er himla vanskelig når «designet» til gruppa er så harry. Navn, cover, masken som vokalist Waylon Reavis tilsynelatende bor i. Ingenting ved A Killer’s Confession fristet til at jeg skulle sjekke det ut.


Bildespesial: W.A.S.P. – kompakt, hardt og visuelt

(10.10.25) Ikke like sjokkartet som da de ble nektet å stille som oppvarmere (med blod og gørr) for Iron Maiden i Drammenshallen i 1986, men stadig energiske og stødige leverandører av old school heavy metal.


The Beths begeistret på Parkteatret

(09.10.25) The Beths leverte vakker balansekunst mellom hjertesorg og gitarpop. God "feeling", og tilnærmet kirurgisk presisjon.


Martin Hagfors matcher Robert Plant

(08.10.25) Jeg finner bare ett album denne høsten som tåler sammenligning med «Folk-A-Dots». Den utgivelsen er signert Robert Plant.


Death Metal til du dør!

(08.10.25) André Nautøy skriver at han innimellom har følt seg som Ivar Metal Aasen, altså i familie med eventyrsamleren. Det kan trygt sies å være årets metal understatement!