by:Larm 2013: Blood Command

Begrepet «høyt» må omdefineres etter en halvtimes tid med Blood Commands hardcore og rock.


Blood Command / /


Publikum bar litt preg av at det var mange innom for å sjekke ut Blood Command, og ikke så mange blodfans. Likevel klarte den bråkete gjengen med Silje Tombre i front å dra folk med seg på støybonanzaet sitt. Fra start til slutt gikk det i materiale fra de to siste skivene, og det er mye energi i østkystpunken til vestlandsbandet.


Foto: Jonas Bråthen

Og det er nettopp Silje Tombre som skiller Blood Command fra de andre bandene i samme sjanger. Det er noe med den dama man ikke helt kan sette fingeren på, og hun er en perfekt frontfigur for et bra liveband, og hun er akkurat like bråkete som gutta hun har i ryggen. I tillegg passer et mørkt Mono perfekt til hele stemningen og uttrykket til Blood Command.

Det er særlig låtene fra sisteskiva Funeral Beach som låt bra på Mono. I tillegg til dette, er Blood Command et band som tar scenen seriøst, og resultatet er at de ser utrolig kule ut. Akkurat som Seigmen virker det som om de har den innstillingen at om de låter ræva en kveld, så skal publikum i det minste få noe å se på for pengene. Men Blood Command trenger ikke flyte på utseendet etter denne opptredenen – de låter dritbra!

I løpet av gigen stengte dørene, og vi mistenker at det allerede var fler personer i lokalet enn brannforskriftenes krav om maks 200 mennesker. Og la oss være ærlige; rock er best når det spilles litt for høyt, lokalet er litt for fullt og det har blitt litt for mange øl. Heldigvis for Blood Commands del var alle tre kriteriene oppfylt for gutta fra Puls. Kanskje bør de få Statoilstipendet i år?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hot Nuns: En vaskeekte punkeduo fra Bergen

(18.05.20) Punken blomstrer som aldri før. Også her i lille Norge. Når sant skal sies kan mange av våre hardtslående band skilte med å være på et internasjonalt nivå. En av dem er uten tvil Blood Command. Nå er to av medlemmene ute med en fersk EP under navnet Hot Nuns.


Blood Command: Ghostclocks

(08.06.10) Det er lov å føle seg sår i halsen når man hører på utblåsningen til vokalist Silje Tombre, men det er også lov til å la seg fascinere av denne nye, norske hardtslående trioen.


Av en nerd, for nerder - og for veldig mange andre!

(13.10.25) Er du en sånn som er interessert i listeplasseringer i pop-musikken? Her har du ei bok som stiller i helt egen klasse og kategori: Bård Oses «Listelangs» er en soleklar #1!


En annerledes Elvira Nikolaisen

(11.10.25) Hun var en gang på vei til å bli pop-dronning. Nå er hun et helt annet sted. Elvira Nikolaisen følger sine instinkter, og gjør nøyaktig som hun vil.


A Killer's Confession - snakk om å ta feil

(10.10.25) Ikke døm en bok etter omslaget, heter det, men det er himla vanskelig når «designet» til gruppa er så harry. Navn, cover, masken som vokalist Waylon Reavis tilsynelatende bor i. Ingenting ved A Killer’s Confession fristet til at jeg skulle sjekke det ut.


Bildespesial: W.A.S.P. – kompakt, hardt og visuelt

(10.10.25) Ikke like sjokkartet som da de ble nektet å stille som oppvarmere (med blod og gørr) for Iron Maiden i Drammenshallen i 1986, men stadig energiske og stødige leverandører av old school heavy metal.


The Beths begeistret på Parkteatret

(09.10.25) The Beths leverte vakker balansekunst mellom hjertesorg og gitarpop. God "feeling", og tilnærmet kirurgisk presisjon.


Martin Hagfors matcher Robert Plant

(08.10.25) Jeg finner bare ett album denne høsten som tåler sammenligning med «Folk-A-Dots». Den utgivelsen er signert Robert Plant.