Teitur – Modern Era EP

Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Nå har det gått en del år og når Teitur dukker opp med en 4 spors EP ble jeg litt nysgjerrig på hva færøyingen har å by på. Om jeg ikke akkurat mister pusten, så starter det godt med plystring og fengende rytmer i Holiday Inn. I «Clara» girer han litt ned og fra de to første låtene får man litt assosiasjoner til Paul Simon på 70- og 80-tallet. Alt fra det neddempede og såre til rytmer fra ulike verdensdeler.

Med «Enough» runder vi halvveis og jeg føler jeg sitter på en sliten brun pub hvor pianisten bruker den siste energien han har igjen for å holde både seg selv og de få gjestene som er igjen, våkne. I It’s on me rundes det hele av og pianisten har falt over tangentene og sovnet og gjestene har for lengst gått hjem.

EP-en kan beskrives som en A-side med de to første låtene og en mer anonym B-side som avslutning, som nok passer best for de mest trofaste av Teiturs fans. For å oppsummere vil jeg beskrive Modern Era EP med en nesten ordrett tekstlinje fra en av Teiturs tidligere låter: «(Not) All my mistakes have become masterpieces».

Beste låter: Holiday Inn og Clara


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Teitur: Poetry & Aeroplanes

(15.10.03) Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.