Teitur: Poetry & Aeroplanes

Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Teitur finner du i samme gate som Tom McRae, Damien Rice og Nick Drake. Kanskje litt mer pop-fokusert, men allikevel skjønner dere nok hva vi har å gjøre med her. Dette albumet innholder et par virkelig gode låter, og en hel del ordinære greier. Det skal normalt tilsi et album litt over gjennomsnittet.

Av de låtene som utmerker seg i spesielt positiv retning finner vi for eksempel åpningsnummeret "Sleeping With The Lights On" (nei, det er ikke en cover av fløtepus-kongen Curtis Stigers som regjerte tidlig på 90-tallet) - som rett og slett er ei fin og melodiøs låt, med et catchy refreng som jeg vil tippe kunne tatt seg godt ut på snille radiostasjoner som P1 og P4. "Josephine" og "Amanda`s Dream er også vakre små låter i valsetakt, hovedsaklig drevet fram av en ensom akustisk gitar og tiltalende strykerarrangement. Låter som dette hever totalinntrykket, men de er dessverre i mindretall.

Han glimter altså til her og der, men brorparten av låtene på skiva er verken fugl eller fisk - og i denne sjangeren er man nesten nødt til å være fugl for virkelig å bli lagt merke til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Teitur – Modern Era EP

(29.04.20) Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.