Teitur: Poetry & Aeroplanes

Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Teitur finner du i samme gate som Tom McRae, Damien Rice og Nick Drake. Kanskje litt mer pop-fokusert, men allikevel skjønner dere nok hva vi har å gjøre med her. Dette albumet innholder et par virkelig gode låter, og en hel del ordinære greier. Det skal normalt tilsi et album litt over gjennomsnittet.

Av de låtene som utmerker seg i spesielt positiv retning finner vi for eksempel åpningsnummeret "Sleeping With The Lights On" (nei, det er ikke en cover av fløtepus-kongen Curtis Stigers som regjerte tidlig på 90-tallet) - som rett og slett er ei fin og melodiøs låt, med et catchy refreng som jeg vil tippe kunne tatt seg godt ut på snille radiostasjoner som P1 og P4. "Josephine" og "Amanda`s Dream er også vakre små låter i valsetakt, hovedsaklig drevet fram av en ensom akustisk gitar og tiltalende strykerarrangement. Låter som dette hever totalinntrykket, men de er dessverre i mindretall.

Han glimter altså til her og der, men brorparten av låtene på skiva er verken fugl eller fisk - og i denne sjangeren er man nesten nødt til å være fugl for virkelig å bli lagt merke til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Teitur – Modern Era EP

(29.04.20) Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.