Morrissey buldrer videre
Mr. The Smiths himself – Morrissey – holder koken, og det i et imponerende tempo. Dette er hans tredje album på like mange år. Karakter: Meget bra.
Morrissey mener mye, og veldig mye rart. Men han leser ikke aviser, for «they are troublemakers». «Politisk korrekt» er ikke akkurat noe man forbinder med denne mannen. Politisk har han nok mye til felles med den erke-konservative Ian Anderson i Jethro Tull.
Her følger et eksempel – i en tid da de fleste av oss syns det er skremmende at så mange, ikke minst ungdom, går med tanker om å ta livet av seg sjøl:
If you're gonna jump, then jump
Don't think about it
If you're gonna run home and cry
Then don't waste my time
If you're gonna kill yourself
Then to save face
Get on with it
Vel … må jeg si. Men musikalsk er han, som vanlig, i toppform. Det er etter hvert vanskelig å plassere ham i et musikalsk sjangerbilde – han dekker liksom alt fra de siste 50 år. Først og fremst er han en melodisnekker av rang. Du veit aldri helt hvor han vil hen rundt neste sving.
Høydepunktet heter «Bobby, Don’t You Think They Know» - en midtempo, soulinspirert tungvekter med selveste Thelma Houston som duettpartner. Motown-legenden er i Chaka Khan-mood!
Masse blåsere, flotte strykeorkestre. I det hele tatt – mye Morrissey!
MORRISSEY
I Am Not a Dog on a Chain
BMG
Del på Facebook | Del på Bluesky