Chaka Khan inviterer til party!

Chaka Khan har fortsatt noen år igjen til hun fyller 70, men her kommer en gladmelding: Hun lever i beste velgående – også som artist.


Chaka Khan begynte som vokalist i r&b/funk-bandet Rufus – skal ikke forveksles med vårt eget Ruphus – men kan se tilbake på en mer enn 40 år lang karriere som solo-artist. Hun har en så ekstraordinær flott stemme, at hun har fått bidra til store øyeblikk med alt og alle innen soul, r&b (den gamle r&b), pop og jazz. I fjor ble hun votert inn i Rock ‘n’ Roll Hall of Fame.

Det tok for alvor av med «I’m Every Woman» i 1978. Pop-verdenen var midt i Bee Gees-hysteriet, og her kom hun seilende inn – med en låt som er noe av det mest geniale som er lagd i skjæringspunktet pop og disco.

Seks år seinere leverte hun en dampende versjon av «I Feel For You» (Prince), sammen med Melle Mel og Stevie Wonder. Rett til topps på Billboard. Omtrent samtidig som Tina Turner ruled the world med «Private Dancer».

Som vokalist er Chaka Khan helt der oppe – sammen med Aretha Franklin, Anita Baker, Patte LaBelle, Tina Turner og Whitney Houston.

Dette live-opptaket fra Chicago, tatt opp i desember 2019, viser Chaka Khan fra hennes mest up-tempo side. Her fikk ikke verken publikum eller musikere hvilepauser.

Hun kommer fra Chicago, Ill., men dette er west coast r&b/soul/funk/pop på sitt aller beste. Hvis du syns dette er too soft? Vel, styr unna. For det store publikumet som liker denne sjangeren, er «Homecoming» opptakten til en hvilken som helst fest på vei til en tur på byen. For ikke å snakke om et glimrende soundtrack til nachspielet.

CHAKA KHAN
Homecoming (Live)
BMG


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.