Cezinando i fritt svev

Han er i ferd med å bli det største pop-navnet i Norge, i hvert fall på maskulin side. Men han er faktisk der oppe – sammen med Sigrid, Astrid S og Aurora.


Mange vil sikkert reagere på at jeg ikke for eksempel nevner Susanne Sundfør i ingressen. Poenget er at Cezinando er urban. Susanne Sundfør er «voksen pop». Midt i mellom ligger jentene jeg ramsa opp i toppen av artikkelen.

Med kyndig assistanse av produsent Ole Torjus Hofvind lager Cezinando musikk som er urørt av menneskehender. Dette handler altså om det «instrumentelle». Låtene – komposisjonene - er selvfølgelig lagd av mennesker. Og «Hore og madonna» er faktisk et lite mesterverk!

Den som tror at denne urban-sjangeren er noe nytt, tar feil. Hvor langt er det fra Cezinando til George Michaels «Faith» (1987)? Noen millimeter.

Cezinando skriver gode, aktuelle og satiriske tekster. Ikke alt er like lystelig, og mye er strikt personlig. En rimsmed? Egentlig ikke. I denne sjangeren – midt mellom pop og hiphop – er rimene faktisk mindre vesentlige enn for eksempel hos Bob Dylan og Lars Lillo Stenberg. Fordi? Det meste foregår i et sinnssykt tempo – så fort at man strengt tatt ikke hører hvor den ene linja slutter og den andre begynner.

Har Cezinando peiling på pop-historie? Ja. Helt til slutt synger han om Kristoffer Robin, en av Ole Brumms beste venner. Og hva passer vel da bedre enn å gå et halvt århundre tilbake i musikkhistorien – til The Hollies’ «He’s My Brother»?

Vi er brødre, for faen. Ikke sant, bror?

CEZINANDO
Et godt stup i et grunt vann
1111KLUBB/Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

En blytung Cezinando

(05.04.25) Cezinando følger opp perlen «Sprengkulde» fra 2023 med ... noe helt annet.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.