Tradisjonelt, men nytt

Sjumilssteg, for et band alt for få har hørt om.


Cosmic Twang er et Osloband som spiller tradisjonell, amerikansk rock. Bare egenkomponerte låter, og stilmessig viker de ikke fra debutformelen. Det gledelige er at de gjør alt så veldig mye bedre i andre forsøk!

Spesielt er det vokale påtagelig forbedra. Om det skyldes «teknikaliteter», eller om Roy Hansen ganske enkelt har blitt bedre til å synge – se det, veit jeg ingenting om. Det viktige er at det låter riktig så bra.

Hvor mange band fins det i Norge i denne sjangeren, som skriver egne låter? Ikke veldig mange. Det stiller ganske sikkert Cosmic Twang overfor booking-problemer. Er det kanskje sånn, at dette eldre publikumet foretrekker kjente og kjære låter – ikke noe helt nytt, men sanger som likevel låter som Free, Clapton, Doors etc.? Riffbasert bluesrock? Jeg har ikke svaret.

Det jeg skal fram til, er at dette bandet spiller denne typen musikk godt som noen. Umoderne? Ganske sikkert – men det bryr jeg meg faktisk ingen verdens ting om. Tvert imot er det godt at noen holder tradisjonen ved like. Det er tross alt denne musikken som fulgte en hel generasjon gjennom ’60- og ’70-tallet.

COSMIC TWANG
Restless
www.cosmictwang.com


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cosmic Twang: Long Way From Here

(20.05.12) Kraftfullt, riffbasert, progressivt, tungt.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.