Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

… og nå med Johan Lindström!

”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Bushman's Revenge m/Johan Lindström / Herr Nilsen / 12.08.26


De har holdt det gående i 23 år, og presenterte i kveld mye musikk fra «det vanskelige 12. albumet» - det svært så oppløftende «Ah, Les Vaches!». De gjorde det i utvida format, fra trio til kvartett. Svært utvida, er det riktig å si – for pedal steel-gitarist Johan Lindström er ingen hvemsomhelst!

Lindstöms CV inneholder navn som Elvis Costello, Sly & Robbie, Freddie Wadling og Patti Smith, og må vel kunne kalles norgesvenn, etter samarbeid med Ane Brun og Susanne Sundfør så vel som med Nils Petter Molvær.

Han gjør mye «lun» musikk, ikke minst med sitt eget Tonbruket. Sammen med Bushman’s Revenge snakker vi en langt mer aggressiv tilnærming – tidvis beinhard harving. Ikke enkelt å beskrive; jeg har aldri hørt noen behandle pedal steel-gitaren på samme vis. Vanvittig tøft!

Bushman’s Revenge spiller nær sagt alle typer elektrisk fundert musikk. Fra spell-så-fort-du-kan og så-høyt-du-kan, via softe ballader til reggae-inspirerte rytmer og smått slentrende musikk av typen du gjerne hører amerikanske musikere framfører i påvente av kveldens store stjerne.

Noen ganger spiller de på et vis flere låter i én og samme komposisjon, og på sitt mest brutale kan de utvikle musikken i retning industrimetal. Bassist Tor Egil Kreken er stødigheten sjøl, og trommeslager Gard Nilssen er her der og over alt. Bandets komponist Even Hermansen har jeg aller mest sansen for når han gir gitaren et snev av synthesizer-sound.

Når de er gode, er de himmelropende gode. På sitt middels er de … ganske middels. På Herr Nilsen spilte de jevnt over opp mot sitt beste, til stor og åpenbar glede for et fullstappa lokale.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Avant garde og jazzrock i skjønn forening

(16.08.26) Brian Blade gjorde tre konserter under årets festival. Dette skulle bli hans mest eksperimentelle, tidvis i avdelinga avant garde.


Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?


Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


IAMX etterlot et sultent publikum

(29.09.26) IAMX er opprinnelse, det er rått og brutalt og dystert og svett og sex og kunst og åpenbaring.


Songs in the Key of Life - 50 år!

(28.09.26) I dag er det nøyaktig 50 år siden Stevie Wonder ga ut "Songs in the Key of Life", 28. september 1976. For min egen del er datoen nesten like spesiell av en annen grunn, fordi for nøyaktig 30 år siden, på albumets 20-årsdag i 1996, var jeg 17 år gammel og fikk beskjed av en klassekompis om at dette var en plate jeg bare måtte høre.