Cosmic Twang: Long Way From Here

Kraftfullt, riffbasert, progressivt, tungt.


Cosmic Twang er en trio fra Oslo som høres ut som mye mer enn tre mann; de er altså ikke en slags «blues-trio» der gitaristen regjerer. Musikken er velarrangert, i grenselandet mellom tradisjonell rock, tung rock og progrock.

Viktigst: Alt er velspilt. Det som foregår, spesielt i gitaravdelinga, er imponerende og forbløffende variert – ikke minst fordi banjo inkluderes i lydbildet. Det låter levende, men er så vidt jeg kan forstå langt fra noen live-innspilling. Her har der gått med noen timer i studio!

Cosmic Twang har to store problem. 1) Det vokale – som ikke på noe vis er noen katastrofe; det er bare helt ordinært, noe du ikke legger merke til. 2) Sjangerblandinga – som i noen tilfelle kan være et opplagt pre, men som like opplagt kan føre til at man havner i ingenstedsland. Der det er kaldt og trist.

Dette bandet – som sannsynligvis har med seg forsterkninger på scenen? – trenger en prat på kammerset, der dagsorden er enkel: I hvilken retning vil vi gå?

COSMIC TWANG
Long Way From Here
TwangTech Productions


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tradisjonelt, men nytt

(10.02.15) Sjumilssteg, for et band alt for få har hørt om.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.