Musikalsk har de dessverre ikke mye å by på

Verdensberømte over natta. Men har de noe å by på, musikalsk?


De sto på scenen da terroristene slo til i Paris, og har sånn sett sikra seg en plass i diverse historiebøker der de sikkert ikke har noe ønske om å bli værende.

Det amerikanske bandet Eagles of Death Metal spiller alt annet enn death metal. Hvis valget av konsertsted har noe med det musikalske innholdet å gjøre, at det skulle handle om djevelsk svartmetall – ja, så har bandittene i IS gjort elendig research.

Eagles of Death Metal er et streit rockeband, omtrent like moderne som Rolling Stones og Crazy Horse. De benytter nok noen flere akkorder, men låter nærmest urtradisjonelt. Illustrerende nok gjør de en medioker coverversjon av Duran Durans «Save a Prayer».

Om du vil høre et eksempel på en låt der de løfter seg over det middelmådige, går du til "Oh, Girl".

Men innafor sin sjanger – har de noe å fare med? Svært lite. De spiller helt OK, men aldri mer enn som så. Småfiffige arrangement, det er faktisk hva jeg er i stand til å gi dem. Josh Homme har gjort det langt bedre i Kyuss og Queens of the Stone Age.

EAGLES OF DEATH METAL
Zipper Down
Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

Guns N`Roses sparker oppvarmingsbandet sitt etter èn konsert

(28.11.06) Planen var at Eagles Of Death Metal skulle være support for GNR under hele deres USA-turnè som nettopp har startet, men Axl Rose ville det annerledes. Han var så lite imponert over det han fikk servert på den første konserten på turnèen, at han skjelte de ut og kalte de Pigeons Of Shit Metal fra scenen.


Nytt album fra Eagles Of Death Metal i mai

(25.03.05) Det er bare et par dager siden Josh Homme var aktuell med slippet av Queens Of The Stone Age`s siste album, men om kort tid er han igjen albumaktuell; denne gang med sideprosjektet Eagles Of Death Metal.


Eagles Of Death Metal: Peace Love Death Metal

(05.05.04) Sideprosjektene til QOTSA-gutta har hatt en lei tendens til å drukne i pretensiøse rammeverk og middelmådig låtskriving. Men nå, under det noe misvisende navnet Eagles of Death Metal har Josh Homme og kompis Jesse Hughes laget en uhøytidelig og (nesten) bassløs låvelyd-plate i krysningspunktet mellom White Stripes og Queens Of the Stoneage. Utgiver: Mike Patton!


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.