Eagles Of Death Metal: Peace Love Death Metal
Sideprosjektene til QOTSA-gutta har hatt en lei tendens til å drukne i pretensiøse rammeverk og middelmådig låtskriving. Men nå, under det noe misvisende navnet Eagles of Death Metal har Josh Homme og kompis Jesse Hughes laget en uhøytidelig og (nesten) bassløs låvelyd-plate i krysningspunktet mellom White Stripes og Queens Of the Stoneage. Utgiver: Mike Patton!
"Peace Love Death Metal" er først og fremst en boogie-jam med masse øl og møkkete guttekropper som skriker pule-pule-pule, og som i 999 av 1000 tilfeller aldri ville blitt gitt ut på plate; i hvert fall ikke i formatet den presenteres i her.
De raper og ler, stopper opp midt i låtene og legger inn lydspor hvor de øver inn trommebrekk og gitarriff. "This is so fun", sier Hughes med klovnestemme før han kaster seg inn i neste låt. Batterist Josh Homme (her under navnet Carlo Von Sexron) ramler inn i takta og sleiver fælt med skarptrommeslagene, men så lenge den selvironiske lattermuskelen ligger så åpenbart "utenpå" som her, gjør det ingen verdens ting; heller ikke at Hughes synger sure toner og roper barnslige nødrim - forøvrig med en stemme som likner fælt på Josh Hommes katakteristiske rampeskarpe guttungerøst i QOTSA.
Uansett, låtstammene fortjener all den oppmerksomhet de kan få. Hovedmannen Jesse Hughes har et usedvanlig godt øre for både melodier og riffmakeri. Enten det er i QOTSA-typiske "So Easy", som rifftyv i Belle And Sebastians åpningskutt fra Dear Catastrophe Waitress (!) i "Speaking In Tounges", eller som slentrende viseblues-musikant i "Midnight Creeper".
Det er svært få andre rockeband som treffer meg med så varme og følelsessterke slag som Jesse Hughes og Eagles Of Death Metal. De strutter av en uvanlig uforbeholden spilleglede, som virker smittende entusiastisk på meg som lytter. Allerede etter første runde i spilleren var "Peace Love Death Metal" blitt en definitiv vårfavoritt. Og etter tjue runder er den nesten elsket.
Rapporter fra Statene viser at jeg ikke er alene. Bandet har avlet rikelig av kritikernes superlativvokabular, både for plata og live-opptredener. Og når bandet nå retter gitarene mot Europa, er det nesten umulig å tenke seg at det skal gå galt. I skjorteermet skjuler det seg nemlig en liten samling av gratisgarantier for oppmerksomhet: Josh Homme (som også har produsert skiva), gjesteartist Nick Oliveri (Queens Of The Stoneage), Tim VanHammel (dEus, Milionaire), Desert Sessions-tekniker Alain Johannes og rockeikonet Mike Patton som gir ut plata.
Vi trenger glade, uhøytidelige rockeband, som både er rølpete og jentevennlige på en gang. Eagles Of Death Metal er reine julaften for rockekåte - og vårkåte -fengerock-fans; enten du er hvitstripefan, hvitstripehater, Foo Fighters-elsker eller stonerrock-forakter. Humøret i "Peace Love Death Metal" vil fange deg uansett!
Anbefales!
Del på Facebook | Del på Bluesky