Kris Kristofferson: "More country for old men"

Veteranen av alle nålevende countrylegender er på sin pilgrimstur Norge rundt, og han har lagt sjela si rett ved hjertet, fordi noe mer intimt enn dette, må du lete lenge etter.


La meg starte med det "negative": Han er ingen stor gitarist, by any stretch of the imagination... Kris Kristofferson er først og fremst en låtskriver, og det beviste han gang på gang i Olavshallen denne småkalde onsdagskvelden. Han avsluttet ikke en eneste låt på vanlig måte. Det gikk bare i ett, og det var kun når han sa "Thank you" folk skjønte at de skulle klappe.

Selv om helhetsinntrykket var litt diffust, så var dette utrolig vakkert, og ikke minst, veldig sentimentalt. Høydepunktene var uten tvil "Me and Bobby McGee", "Sunday morning coming down" og "The Silver Tounged Devil and me". Da bruset det i blodet til alle i salen. Min personlige favoritt var den sterke fremføringen av "They killed him". Du kunne høre en knappenål falle... Frysninger!

Hans datter varmet opp før han kom på scenen. Hun var mer sjarmerende enn talentfull, men det gjorde absolutt ingenting, fordi da hun kom tilbake en time senere sammen med sin far, løftet de virkelig opp hverandre. De til og med lo høyt da hun gjorde narr av hans forkjærlighet til marijuana.

Mannen er uforskammet sprek, men dette blir nok den første og siste gang vi får oppleve han i Olavshallen. (Mannen er tross alt 80 år!) Publikum får automatisk en terningkast 6, fordi det var masse cowboyhatter i salen. Jeg ville ikke vært overrasket om det sto noen hester parkert utenfor heller.

Undertegnede gir derimot Kris Kristoffersen terningkast 4. Det som manglet var at det burde vært litt mer kommunikasjon med publikum, litt mer spenning i fremføringen og litt mindre sure gitartoner, because DAMN!

Kris sa det best selv:
"Y'all paid a lot of money to see an old fart blow his nose?".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kris Kristofferson (1936-2024)

(30.09.24) En bauta i amerikansk country er borte. Kris Kristofferson ble 88 år gammel.


«Look what we did to your song, man»

(13.04.20) Vi visste at vi matte ha en slags tema-sang, en hovedsang på albumet. Erik Hillestad og undertegnede var co-produsenter av et album som den norske Nobelkomiteen ville at vi skulle lage. Den skulle være en del av feiringen av Nobels fredspris' 100 år.


1001 WATT - BACKSTREET GIRLS

(16.10.11) Let`s rock! Boogierockbandet fra Oslo har holdt det gående i over 25 år, og dette blir kveldens høydepunkt!


1001 WATT - ANTHEM

(15.10.11) Det er tross alt klassikere til Ronni James Dio som skal forvaltes til dedikerte metallhoder, og da må man ha tunga rett i munnen.


1001 WATT - GOTHMINISTER

(15.10.11) Et av festivalens store navn er Gothminister, og det ble servert goth av godt gammelt merke.


1001 WATT FESTIVAL DAG: 1

(13.10.11) Metalfestivalen 1001 WATT i Skien har holdt det gående siden 1999, men nytt av året er at det endelig er tilbake på det nyoppussede konsertlokalet Parkbiografen. Det er igjen duket for fest!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.


Tasmin Archers musikalske gryte

(19.09.25) De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Et kompromissløst Suede

(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.