Maria Mena: Viktoria

Maria Menas siste album er kalt ”Viktoria”. Viktoria er også Marias mellomnavn. Aner vi en ytterligere personliggjøring og et mer privat preg av musikkbudskapet?


Maria Mena har etter hvert blitt en norsk popskatt, med sine personlige og dype selvforfattede tekster kombinert sammen med sin utrolige vakre og sarte stemme.
Hele 5 flotte album har hun nå gitt ut siden debuten i 2002.

Maria Mena er siste tiden blitt et symbol på styrke og gjennoppreiselse etter tunge tider. Albumet ”Viktoria” gir meg bekreftelse på akkurat dette, ”Viktoria” har et tilgivende budskap over seg.

Så sårt, melankolsk og samtidig livgivende. Men akk så vakkert og melodiøst det hele gjøres. Med sine halvtoner og dype og reflekterte tekster får stemmen hennes meg til å stanse helt opp og bare høre.

”Viktoria” er et album som krever hele deg, og jeg undres over om det hele kan bli for vakkert og for melodiøst. Er ”Viktoria” for mektig?

Men albumet byr ikke bare på innholdsrike og tunge ballader. Sporene ”I Took My By Suprise” og ”This To Shall Pass” setter farten opp på albumet med kvikke takter og løpende lyrikk.
Videre kommer radiosingelen og hiten ”Homless” og bærer det hele videre til hun avslutter det hele med et drønn av en låt ”Am I Sopoused To Apoligize?”.

”Viktoria” er et dramatisk og sprudlende melankolsk album, servert av Maria Mena som vi liker og kjenner henne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mastodon leverer fra øverste hylle

(06.11.21) Haster du gjennom dette dobbeltalbumet, så går du egentlig glipp av hele greia.


Maria Anonymena

(17.06.13) Mye har vært sagt om Maria Mena, men tilbakeholden har hun vel sjeldent blitt kalt. Artisten som er kjent for å nærmest publisere dagboken sin i plateform, og som helt konsekvent spiller på personlige tekster og sanger om seg selv skuffet i så måte på Norwegian Wood.


Slayer: Leie av seg selv

(28.11.08) (Oslo/PULS): Slayer fortsetter med sitt korstog "The Unholy Alliance" annenhvert år. Slipknot målte krefter med Slayer i 2004, mens In Flames knuste thrashlegendene i 2006 og i år gikk Trivium av med seieren. Slayer i 2008 fremstår som et band som er drit lei. Kanskje aller mest av seg selv.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.