Maria Mena: Viktoria

Maria Menas siste album er kalt ”Viktoria”. Viktoria er også Marias mellomnavn. Aner vi en ytterligere personliggjøring og et mer privat preg av musikkbudskapet?


Maria Mena har etter hvert blitt en norsk popskatt, med sine personlige og dype selvforfattede tekster kombinert sammen med sin utrolige vakre og sarte stemme.
Hele 5 flotte album har hun nå gitt ut siden debuten i 2002.

Maria Mena er siste tiden blitt et symbol på styrke og gjennoppreiselse etter tunge tider. Albumet ”Viktoria” gir meg bekreftelse på akkurat dette, ”Viktoria” har et tilgivende budskap over seg.

Så sårt, melankolsk og samtidig livgivende. Men akk så vakkert og melodiøst det hele gjøres. Med sine halvtoner og dype og reflekterte tekster får stemmen hennes meg til å stanse helt opp og bare høre.

”Viktoria” er et album som krever hele deg, og jeg undres over om det hele kan bli for vakkert og for melodiøst. Er ”Viktoria” for mektig?

Men albumet byr ikke bare på innholdsrike og tunge ballader. Sporene ”I Took My By Suprise” og ”This To Shall Pass” setter farten opp på albumet med kvikke takter og løpende lyrikk.
Videre kommer radiosingelen og hiten ”Homless” og bærer det hele videre til hun avslutter det hele med et drønn av en låt ”Am I Sopoused To Apoligize?”.

”Viktoria” er et dramatisk og sprudlende melankolsk album, servert av Maria Mena som vi liker og kjenner henne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mastodon leverer fra øverste hylle

(06.11.21) Haster du gjennom dette dobbeltalbumet, så går du egentlig glipp av hele greia.


Maria Anonymena

(17.06.13) Mye har vært sagt om Maria Mena, men tilbakeholden har hun vel sjeldent blitt kalt. Artisten som er kjent for å nærmest publisere dagboken sin i plateform, og som helt konsekvent spiller på personlige tekster og sanger om seg selv skuffet i så måte på Norwegian Wood.


Slayer: Leie av seg selv

(28.11.08) (Oslo/PULS): Slayer fortsetter med sitt korstog "The Unholy Alliance" annenhvert år. Slipknot målte krefter med Slayer i 2004, mens In Flames knuste thrashlegendene i 2006 og i år gikk Trivium av med seieren. Slayer i 2008 fremstår som et band som er drit lei. Kanskje aller mest av seg selv.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.