Karen Jo Fields: 4 Songs EP

Etter 6 år i relativ stillhet, gir Karen Jo Fields ut en EP med 4 sanger. Hun er kjent for en vakker stemme og en behagelig visepoppstil, noe hun viste i albumet "Chasing The Blue" fra 2004. Ved en EP-utgivelse i dag, forventer jeg å bli ”teaset” for hva hun har i vente for meg i framtiden?


De 4 sangene på denne utgivelsen kjører hun i samme stil som tidligere, og jeg blir ikke overasket over nye innspill eller teknikker. Hun beveger seg i et trygt og kjent spillerom, med gitar som hovedinstrument og hennes feminine vokal i fint samspill.

”You Belong” er en mer popsang enn hva jeg med en gang hadde tenkt meg, og den er til dels noe fengende. ”Danse Mon Amor” synges på fransk, og dette gir et ekstra krydder, til en ellers noe flat ballade.

Låten ”Cold” funkes litt opp, og det kjøres en litt frekkere stil enn ellers på EPen, og dette har en god effekt.

Totalt sett blir jeg ikke helt betatt av disse 4 sangene EPen tilbyr, men jeg står likevel igjen med et utilfredstilt Karen Jo Fields-behov. Jeg vil høre mer!

Er jeg likevel blitt ”teaset” på tross av moderat detaljbegeistring?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Karen Jo Fields : Chase The Blue

(02.10.03) Robinson-Christer finansierte det utmerkede debutalbumet "Embrace Me" for tre år siden. Nå er Karen Jo Fields tilbake med en usedvanlig sterk oppfølger; "Chase The Blue" fortjener all oppmerksomhet den kan få.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Karen Jo Fields: Embrace Me

(02.11.00) Karen Jo Fields er en debutant jeg aner har klare oppfatninger om hvor hun vil det hele skal ta veien. Derfor holder hun seg strengt til sin oppskrift: Akustisk gitar, ditto piano, klodens minste trommesett, en dæsj strykere - og en utsøkt porsjonert eleketrisk gitar, aldri som annet enn en liten spiss. Resultatet er et singer/songwriter-album enda mer nede enn et uplugga Cowboy Junkies.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.