Steve Wynn & The Miracle 3: Hvilket band!

(Oslo/ PULS): De levde nesten opp til navnet sitt. The Miracle 3 passer sjefen som hånd i hanske. Noen få dødpunkter til tross, på lille Mono var det tidvis briljering med gitaren og Wynns velkjente rock som kom i fokus. Velkjent...?


/ /


Det er jo en av rockens snodigheter og skjebnens ironi at en artist av Steve Wynns kaliber fortsatt spiller på små klubber som Mono, som for anledningen var trekvart full. Mannen har holdt på i snart 30 år, og har et hav av gode låter å ta av fra over 30 album, medregnet sine bandprosjekter. Og når The Dream Syndicate ga seg i 1989 og ikke ser ut til å gjenforenes, er jammen ikke The Miracle 3 noe dårlig alternativ.


Jason Victor imponerte på gitar.

FOTO: STEIN GUTUEN

Jason Victor var ikke noe annet enn en virtuos på gitaren. Han gjorde ikke så mye ute av seg på scenen, men som han kunne spille.. Wynn utfylte ham perfekt. Når også den energiske trommisen Linda Pitmon gjorde en glimrende jobb, stødig fulgt opp av Dave DeCastro på bass, kunne det ikke gå galt. Det eneste som manglet var kanskje noen fler av klassikerne fra The Dream Syndicate og noen av Steve Wynns senere slagere.

Som ventet spilte de mange låter fra den nye skiva Northern Aggression. Det braket løs med "Resolution". Riffene satt og lyden var god. Det var den derimot ikke på "Butterscotch" fra dobbeltalbumet Here Come The Miracles (2001), av mange regnet for hans solo-mesterverk. Ellers var lyden god.


Linda Pitmon var slagferdig.

FOTO: STEIN GUTUEN

Stemningen steg noen hakk blant publikum da gitartonene fra "Bullett With My Name On It" strømmet ut fra lydanlegget. Denne ble en av kveldens store høydepunkter. Den var en av få Dream Syndicate-låter de framførte denne novemberkvelden. "Colored Lights" og "The Other Side" fra Northern Aggression satt som støpt. Sistnevnte med en herlig "gitarduell" mellom Wynn og Victor, i reineste Verlaine/ Lloyd-stil. Låta er heller ikke ulik Television i oppbygningen.


Om det ikke var mirakuløst, så var det uten tvil en god konsert.
FOTO: STEIN GUTUEN

Steve Wynn skrøt litt av Mono før vi fikk 2 killere av noen låter. Punkrock-kuttet "That's What You Always Say" fra debutskiva til TDS (1982) samt den knallsterke "Amphetamine". Den avsluttet det ordinære settet til stor jubel fra de frammøtte. "John Coltrane Stereo Blues" på nærmere 20 minutters jamming, utgjorde ekstranummeret. Etter halvannen time var det slutt. Selv om publikum ikke tok helt av, ga bandet en god leksjon i rock.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Steve Wynn: Tilbake til røttene

(30.10.10) Puls har intervjuet plate-og snart konsertaktuelle Steve Wynn på telefon fra Tyskland. Her forteller han hva som er bakgrunnen til albumtittelen Northern Aggression. Han røper litt om sitt gamle band; The Dream Syndicate. Og hvilken plate er han minst fornøyd med?


På lyttefest med Munch

(22.11.26) «Dette er første offisielle MUNCH-relaterte event siden bandet ble offisielt oppløst for 35 år siden!» lover de, og da stiller man opp. "Krux" er nyeste utgivelsen til Munch (anmeldelse kommer) fra gullfingrene til Lars Årdal.


Martin Hagfors' innertier

(21.11.26) Et overflødighetshorn. Den nye plata til Martin Hagfors er proppfull av gode melodier – og mange glupe tanker.


Åpen munn for Stephen Wilson jr

(20.11.26) Denne kvelden var det ingenting kjedelig og tiden fløy. En variant av progkøntrifolkråkk, lett krydret med grungeblues?


Bildespesial: Tove Lo er «Nordens Madonna» - et fyrverkeri live!

(19.11.26) Tove Lo har det meste som pop-artist. Vår fotograf Per-Otto Oppi Christiansen var tilstede i Spektrum i går - så vi har bildene.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.