Fjellstøe Sahg

(Oslo/PULS): Med et perfekt album i baklomma kunne Sahg stolt spille igjennom repertoaret sitt denne torsdagskvelden på John Dee.


Sahg / John Dee / 03.09.10


Supportbandet Ribozyme entret scenen rundt klokken ni med ca 10 stk i lokalet, og det var dessverre bare halvfullt da Bergens store sønner smalt i gang. Oslo har blitt en bortskjemt by på konsertfronten, og med dårlig markedsføring og flere gratiskonserter samme kveld, så ble det nesten som en intimkonsert for oss som møtte opp for releasen av albumet Sahg III.


SAHG: Høy gitarføring. FOTO: TERJE DOKKEN.

Men lite publikum gjorde tydeligvis ingenting for prestasjonene til bandet, som var i storform, og låt akkurat like perfekt som på cd.

Vokalist Olav Iversen klarer på utrolig vis å synge nærmest trestemt, og har etter denne anmelders mening, Norges beste stemme. Hans vokal er som en hybrid mellom Tony Harnell (ex-TNT) og Ozzy Osbourne. Bandet, som i tillegg består av Thomas Lønnheim på trommer, Thomas Tofthagen på gitar og Tom Cato ”King” Visnes på bass, er utrolig samspilte og lager så mye musikk fra scenen at man nesten skulle tro at de hadde noen ekstra musikere gjemt bak sceneteppet. Sahg låter som et mye større band enn en kvartett.


THOMAS TOFTHAGEN: Zakk Wylde, avdeling Bergen. FOTO: TERJE DOKKEN.

Bandet hadde på ingen måte et fancy sceneshow, men de klarer allikevel å holde publikum i sin hule hånd kun med sin fantastiske musikk. De har en fremtreden som er svært ujålete, til tross for at gitarist Thomas Tofthagen poserer som gitarheltene Zakk Wylde og Tore Moren med gitarhalsen rett opp, og bassist King står stødig og majestetisk på venstre flanke.

Bandmedlemmene har vært og er involverte i band som Gorgoroth, Ov Hell, Audrey Horne, Manngard og Ralph Myerz and the Jack Herren Band, og med disse i bakhånd kan de trygt kalles en supergruppe. Sahg III er i hvert fall et supert album, og best på både cd og på scene er låtene ”Mother’s Revenge” og ”Mortify”.

Det er nesten vanskelig å få sagt hvor bra Sahg låter. De er bare bandet som må høres, og oppleves!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Sahg på Blå

(06.03.22) To norske band kjørte dobbel dose hard rock, doom, metall på Blå fredag kveld. Begge band med begge bena godt plantet i 70-tallets Engelske band. Vi var naturligvis der.


Inferno Festival 2006: Dag 1

(17.04.06) (Oslo/PULS): Noen valgte å bruke påsken til å slikke sol, spise kvikklunsj og legge ut på lange turer med nysmurte ski i den gnistrende hvite snøen. Andre holdt seg inne, nærmere bestemt i Rockefellers mørke konsertlokaler hvor Infernofestivalen for sjette gang på rad gikk av stabelen.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.