Fjellstøe Sahg

(Oslo/PULS): Med et perfekt album i baklomma kunne Sahg stolt spille igjennom repertoaret sitt denne torsdagskvelden på John Dee.


Sahg / John Dee / 03.09.10


Supportbandet Ribozyme entret scenen rundt klokken ni med ca 10 stk i lokalet, og det var dessverre bare halvfullt da Bergens store sønner smalt i gang. Oslo har blitt en bortskjemt by på konsertfronten, og med dårlig markedsføring og flere gratiskonserter samme kveld, så ble det nesten som en intimkonsert for oss som møtte opp for releasen av albumet Sahg III.


SAHG: Høy gitarføring. FOTO: TERJE DOKKEN.

Men lite publikum gjorde tydeligvis ingenting for prestasjonene til bandet, som var i storform, og låt akkurat like perfekt som på cd.

Vokalist Olav Iversen klarer på utrolig vis å synge nærmest trestemt, og har etter denne anmelders mening, Norges beste stemme. Hans vokal er som en hybrid mellom Tony Harnell (ex-TNT) og Ozzy Osbourne. Bandet, som i tillegg består av Thomas Lønnheim på trommer, Thomas Tofthagen på gitar og Tom Cato ”King” Visnes på bass, er utrolig samspilte og lager så mye musikk fra scenen at man nesten skulle tro at de hadde noen ekstra musikere gjemt bak sceneteppet. Sahg låter som et mye større band enn en kvartett.


THOMAS TOFTHAGEN: Zakk Wylde, avdeling Bergen. FOTO: TERJE DOKKEN.

Bandet hadde på ingen måte et fancy sceneshow, men de klarer allikevel å holde publikum i sin hule hånd kun med sin fantastiske musikk. De har en fremtreden som er svært ujålete, til tross for at gitarist Thomas Tofthagen poserer som gitarheltene Zakk Wylde og Tore Moren med gitarhalsen rett opp, og bassist King står stødig og majestetisk på venstre flanke.

Bandmedlemmene har vært og er involverte i band som Gorgoroth, Ov Hell, Audrey Horne, Manngard og Ralph Myerz and the Jack Herren Band, og med disse i bakhånd kan de trygt kalles en supergruppe. Sahg III er i hvert fall et supert album, og best på både cd og på scene er låtene ”Mother’s Revenge” og ”Mortify”.

Det er nesten vanskelig å få sagt hvor bra Sahg låter. De er bare bandet som må høres, og oppleves!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Sahg på Blå

(06.03.22) To norske band kjørte dobbel dose hard rock, doom, metall på Blå fredag kveld. Begge band med begge bena godt plantet i 70-tallets Engelske band. Vi var naturligvis der.


Inferno Festival 2006: Dag 1

(17.04.06) (Oslo/PULS): Noen valgte å bruke påsken til å slikke sol, spise kvikklunsj og legge ut på lange turer med nysmurte ski i den gnistrende hvite snøen. Andre holdt seg inne, nærmere bestemt i Rockefellers mørke konsertlokaler hvor Infernofestivalen for sjette gang på rad gikk av stabelen.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.