Al DeLoner: Itchy And The Girl Dancing

Den tidligere Midnight Choir-sjefen har det bedre enn på lenge. Men vil vi egentlig at våre mørkemenn skal være lykkelige?


Det vil være en overdrivelse å kalle Itchy And The Girl Dancing for en lystig plate. Vi snakker imidlertid om en artist som skapte sitt gode navn og rykte gjennom låter som ”Mercy of Maria”, ”October 8”, ”Amsterdam Stranded” og ”Snow In Berlin”, for å nevne noen. Et knippe av de vakreste og tristeste låtene i norsk musikkhistorie.

Da er det nesten sjokkerende å høre ham så radiovennlig som i singelen ”Louie the Cat”. En primitiv, men fengende liten sak som kanskje kan gi DeLoner noen nye lyttere.

De fleste som allerede har et forhold til ham vil trolig foretrekke albumets påfølgende spor, ”San Francisco”. En ubehagelig, men uimotståelig låt om en fortapt karakter som tar bussen til San Francisco for å ende sine dager fra Golden Gate-broa:

”I’m gonna fly / in San Francisco”, synger hovedpersonen og lar den uhyggelige stemningen forsterkes ytterligere av Robert Fränzels saksofon. Helt sikkert litt i sørgeligste laget for de fleste, men for de som liker melankoli er det vidunderlig.

Resten av plata er variert og solid, uten at DeLoner noen gang kommer helt opp mot sitt beste som låtskriver. ”This Is The Moment” og ”They Shot Tom Gunther” er sterke låter, men det fins ingen klassikere her som vil bli husket på linje med det beste han har skrevet i karrieren.

At han fortsatt er i stand til å skrive dem beviste han under en konsert i Frankrike i sommer da han presenterte splitter nye ”Postman Cheval”, rett og slett en perle av en låt. Den må du imidlertid vente på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Jakter på de små gledene

(24.08.10) Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


Al DeLoner: Volume 3

(30.05.07) Man skal lytte til noen som rett ut sier at "I'm an asshole, from the bottom of my heart".


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.