Al DeLoner: Jakter på de små gledene

Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


- Dette albumet er markant annerledes enn noe jeg har gjort tidligere, sier Atle Bystrøm til Puls. Under artistnavnet Al DeLoner gir han denne uken ut sitt femte soloalbum, Itchy And The Girl Dancing. Og selv om Bystrøms sanger alltid er nakne og åpenhjertige, er dette en mindre selvhøytidelig utgave av Al DeLoner enn vi har opplevd tidligere.

- Man blir fort urolig i jakten på de store spørsmålene. Det har nok vært et problem for meg tidligere. Jeg har kanskje gapt over for mye, innrømmer han.

Midnight Choir-platene Amsterdam Stranded og Unsung Heroine er bautaer i norsk musikkhistorie, men det er verk det tok mye smerte å lage. De nye sangene er lettere og trolig mer tilgjengelige. Det betyr ikke at Atle Bystrøm skriver om ingenting. For selv om Itchy And The Girl Dancing gransker små gleder og hverdagslige øyeblikk, ligger det alvorlige ting bak.

- I bunn og grunn handler plata om nykterhet. Om å fri seg fra et konstant jag etter rus. Sannheten er vel at jeg gikk rundt i konstant rus i flere år, forteller han til Puls. De siste tre årene har han imidlertid vært nykter, og det er en tilværelse Bystrøm setter pris på.

- Jeg lever bedre nå, slår han fast. - Jeg synger bedre, jeg spiller bedre, jeg elsker bedre.

Itchy and the Girl Dancing avsluttes med den utvetydige meldingen ”Don’t do heroin”. Bystrøm sier han aldri har vært på så dypt vann selv, men innrømmer at han har sett stoffet bryte ned mennesker som har stått ham nær. Han understreker imidlertid viktigheten av at tekstene er åpne for andre tolkninger.

- Tekstene er personlige, men de bør ikke bli for personlige. Det er viktig å la det være såpass mye rom rundt tekstene at det er plass til lytterens egne erfaringer.

Som en del av oppkjøringen til sommerens plateutgivelse spilte Al DeLoner sin aller første konsert i Frankrike. Han ble invitert til majestetiske omgivelser i Hauterives utenfor Lyon, og spilte foran 400 tilskuere ved palasset Facteur Cheval. Der fremførte han nye låter, gamle klassikere og en spesiallaget hyllest til postmannen Ferdinand Cheval, som brukte 33 år av sitt liv på å bygge palasset på slutten av 1800-tallet.

Se Al DeLoner fra Frankrike her:

- Konserten var en braksuksess, og den sterkeste opplevelsen jeg har hatt på scenen. Jeg fikk stående ovasjoner fra et publikum jeg aldri hadde spilt for tidligere. Det var helt spesielt, forteller Bystrøm.

Det å spille live er viktig for den tidligere Midnight Choir-sjefen. Bystrøm er opptatt av at sangene hans skal leve et langt liv på scenen.

- Låtene blir aldri ferdige, sier han. – De skal leve videre lenge etter plateutgivelsene. Et album er et dokument på sangenes eksistens, men de skal fortsette å utvikle seg etterpå.

Bystrøm spiller fremdeles låter som ”Mercy of Maria”, ”Amsterdam Stranded”, og ”Ballad of Emma DeLoner” på konsertene sine. Selv mener han de tre Midnight Choir-klassikerne trolig er de beste sangene han har skrevet.

Og for de som savner Midnight Choir, kan Atle Bystrøm bidra med et lite glimt av håp. På tross av at forholdet mellom bandmedlemmene tidvis var intenst i storhetsperioden, holder han mulighetene åpne for fremtiden.

- Så vidt jeg vet er vi ikke uvenner, sier Bystrøm. – Personlig har jeg hvert fall ikke lukket døren til Midnight Choir.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Itchy And The Girl Dancing

(01.09.10) Den tidligere Midnight Choir-sjefen har det bedre enn på lenge. Men vil vi egentlig at våre mørkemenn skal være lykkelige?


Klassisk Norsk: Midnight Choirs "Amsterdam Stranded"

(09.04.10) Da Leonard Cohen skrev "Bird on the Wire" i et lite rom på den greske kunstnerøya Hydra på midten av sekstitallet, hadde han neppe forestilt seg at det skulle ende opp som en av musikkhistorens mest berømte og inspirerende sangtekster.


Al DeLoner: Volume 3

(30.05.07) Man skal lytte til noen som rett ut sier at "I'm an asshole, from the bottom of my heart".


Fall Ov Serafim: Nex Jehovae

(23.05.06) I 2004 pakket Hel og Nagrinn sammen instrumentene sine og gikk fra Misteltein for godt. Bandet med det pussige navnet som mest av alt smaker av julestemning og kos hadde holdt på siden 1996, og de gjenværende medlemmene skummet av raseri da de fant ut at svikerne hadde skaffet seg navnerettighetene i ettertid. Fem av Mistelteins eksmedlemmer nektet imidlertid å gi opp. Nå kaller svenskene seg Fall Ov Serafim og forsøker nok en gang å vise at de fremdeles har noe i black metal scenen å gjøre.


Midnight Choir: All Tomorrow`s Tears

(02.06.05) Norgeshistoriens fineste band oppsummerer en karriere full av konflikter, tårer, rødvin, kjærlighet - og uendelig mange godlåter. Selv om det foreligger en samleplate fra tidligere, er det dette som er det ordentlige testamentet etter Midnight Choir.


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Paal Flaata: It Will All Come Down (singel)

(23.03.05) Ex-Midnight Choir-vokalisten er snart klar med sitt andre soloalbum "Rain", og første smakebit er en to-spors singel som er ute i disse dager. Dette blir nok noe helt annet enn det litt merkelige coveralbumet "In Demand" fra 2003. Mannen med den gudbenådede stemmen virker å være tilbake der han hører hjemme; i de dype daler.


Tysk utmerkelse til Midnight Choir

(14.05.03) The German Phono Academy mener Midnight Choirs siste album "Waiting For The Bricks To Fall" er "Best Album in Rock and Pop", utgitt i 1. kvartal 2003.


Midnight Choir på det jevne

(29.03.03) (Oslo/PULS): Som en av få anmeldere har jeg ikke helt sansen for "Waiting For The Bricks To Fall". Midnight Choir har allikevel landets kanskje aller beste backkatalog, og live er de stort sett alltid fremragende. Gårsdagens utgave av bandet var derimot ikke den beste jeg har sett.


Midnight Choir: Waiting For The Bricks To Fall

(10.02.03) Jeg mener å ha lest et eller annet sted at Midnight Choir har blitt mindre melankolske, og at den nye skiva er et oppløftende og trivelig album. Pølsevev! Dette er trist som faen - men, personlig klarer ikke jeg å få dette albumet like langt under huden som de foregående skivene.


Midnight Choir i gang med nytt album

(23.08.02) Det produktive Skiens-bandet skal etter planen ned til Praha i begynnelsen av neste måned for å spille inn sitt femte album. Så spørs det da om Sono Studio har overlevd flomkatastrofen i det siste...


Midnight Choir til ettertanke

(16.09.01) (Oslo/PULS): Midnight Choir åpnet sin akustiske aften med et minutts stillhet i forbindelse med den horrible terroraksjonen i USA, etterfulgt av "Snow In Berlin" og "Violence Of The World", som symbolske åpningslåter. Tekstlinjer som "All the killing has begun, there is nowhere left to run, there`s no bridges left to burn", og andre henvisninger til krigersk ondskap, gjorde starten på denne konserten til sterke og gripende øyeblikk. Ellers beviste Midnight Choir for n`te gang hvilket fenomenalt bra band de er, da de trollbandt et relativt fullt Rockefeller i går kveld.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


En nedtonet aften med Midnight Choir

(12.03.01) (Oslo/Puls): For tredje gang på under omtrent like mange måneder skulle Midnight Choir spille i Oslo. Denne gang var Rockefellers 15-årsjubileum anledningen og det hele skulle foregå unplugged. Etter å ha sett bandet live to ganger før hadde undertegnede et lite håp om at unplugged-formatet ville matche det de har prestert i studio, i hvert fall i større grad enn de tidligere plugged-konsertene. Det skulle vise seg å bare delvis stemme.


Midnight Choir: En litt trist aften

(14.02.01) (Tromsø/PULS): Midnight Choir er vel uten tvil blant Norges tristeste menn. Og fint er det. Vi trenger vakker, trist musikk med følelser. Gjerne med strykere. Vi liker strykere. Men dette hadde plutselig lite å gjøre med Midnight Choir, og hørtes mer ut som en hyllest til Tindersticks. Og det var jo ikke meningen.


Midnight Choir: En vakker liten sak

(05.01.01) (Oslo/PULS): Midnight Choir var første band ut i denne omgang med Akustisk Vinter på Smuget. Og med et fullsatt lokale og album som Amsterdam Stranded og Unsung heroine i minne, lå alt til rette for at dette skulle bli noe lang mer enn bare en hyggelig kveld. Men det ble det ikke.


Manglende nerve fra Midnight Choir

(04.12.00) (Oslo/PULS): Før min andre konsert med Midnight Choir hadde jeg håpet på at de skulle vise meg at det lunkne inntrykket jeg satt igjen etter forrige konsert, kun var forårsaket av et tilfeldig arbeidsuhell. Med bakgrunn i de solide platene de har utgitt har jeg vært hellig overbevist om at de bare måtte være bra live. Dessverre klarte de ikke å overbevise meg denne gangen heller. Det virker som om de går på tomgang, og det hele mangler nerve og engasjement.


Gjør klar for Midnight Choir

(16.02.00) 6. mars er det klart for Midnight Choirs 4. album, ”Unsung Heroine”. Førstesingelen, ”Double Blank”, slippes 28. februar – samme dag som albumene til Smashing Pumpkins og Oasis foreligger.


Midnight Choir ferdig i studio

(25.01.00) Midnight Choirs nye album er ferdig mixa. Release månedsskiftet februar/mars.


Midnight Choir over Norge

(08.09.99) De fikk en høyst fortjent Spellemannpris for Chris Eckman-produserte ”Amsterdam Stranded” (S2/distr.: MNW). I oktober kommer Midnight Choir til et sted som umulig kan være så veldig langt unna der du holder til.


Midnight Choir breaker i Sverige?

(25.05.99) Norsk musikk er vanligvis gjenstand for annet enn latter og/eller forbigåelse i svensk presse. Men kanskje har vi endelig et band på gang, som kan slå også hos söta bror? Det handler om Midnight Choir.


Midnight Choir: Amsterdam Stranded

(09.12.98) Av alt det fantastiske de fant på i studio, er dette muligens det aller glupeste – at ingen fant på å si: - Trenger vi ikke en uptempo-låt, ’a gutter...?


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!