Roskilde 2010: Them Crooked Vultures: En studie i rockehistorie

Festivalgjengerne Orange Scene ble tatt inn under gribbenes kjempevinger da Josh Homme, Dave Grohl og John Paul Jones leverte en forrykende konsert.


Them Crooked Vultures / /


Disse gutta er seriøse til beinet, noe som tydelig kommer frem når de står på en scene. Fantastiske musikere som ikke behøver ytterligere introduksjon åpna med en lang jamsession, som fikk alle som mener de har peiling til å nikke anerkjennende i takt med musikken. Nesten litt anarkistisk skulle konserten være lagt opp; ingen regler for hvordan man skal spille rockekonsert kan tøyle Them Crooked Vultures.

Monsterhits har de ennå ikke lagd, men for eksempel "Scumbag Blues" ble kjent igjen av noen tusen publikummere, som slang på håret til de fikk kink i nakken. Ekstatisk hopping og klapping ble også utløst på "Caligulove".

Det som på en måte talte litt i mot dem, samtidig som det er en av bandets største styrker, var all jamminga. Det kan på sitt beste være helt magisk å høre musikk ingen har hørt før, når den er så fantastisk som den kan være. Men på Orange Scene ble det noen partier som mangla litt energi og som kanskje varte noen minutter for lenge.

Allikevel viste de rå styrke på låter som "Spinning In Daffofils" og "Bandoliers". Publikum var vitne til en maktdemonstrasjon og gikk blide og fornøyde til Tuborgteltet for å kjøpe seg en øl etter konserten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Them Crooked Vultures: Them Crooked Vultures

(17.12.09) Etter å ha levd med årets store superband-fenomen Them Crooked Vultures en stund, er det på det rene at det høres adskillig mer spennende ut på papiret enn på plate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.