Roskilde 2010: Them Crooked Vultures: En studie i rockehistorie

Festivalgjengerne Orange Scene ble tatt inn under gribbenes kjempevinger da Josh Homme, Dave Grohl og John Paul Jones leverte en forrykende konsert.


Them Crooked Vultures / /


Disse gutta er seriøse til beinet, noe som tydelig kommer frem når de står på en scene. Fantastiske musikere som ikke behøver ytterligere introduksjon åpna med en lang jamsession, som fikk alle som mener de har peiling til å nikke anerkjennende i takt med musikken. Nesten litt anarkistisk skulle konserten være lagt opp; ingen regler for hvordan man skal spille rockekonsert kan tøyle Them Crooked Vultures.

Monsterhits har de ennå ikke lagd, men for eksempel "Scumbag Blues" ble kjent igjen av noen tusen publikummere, som slang på håret til de fikk kink i nakken. Ekstatisk hopping og klapping ble også utløst på "Caligulove".

Det som på en måte talte litt i mot dem, samtidig som det er en av bandets største styrker, var all jamminga. Det kan på sitt beste være helt magisk å høre musikk ingen har hørt før, når den er så fantastisk som den kan være. Men på Orange Scene ble det noen partier som mangla litt energi og som kanskje varte noen minutter for lenge.

Allikevel viste de rå styrke på låter som "Spinning In Daffofils" og "Bandoliers". Publikum var vitne til en maktdemonstrasjon og gikk blide og fornøyde til Tuborgteltet for å kjøpe seg en øl etter konserten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Them Crooked Vultures: Them Crooked Vultures

(17.12.09) Etter å ha levd med årets store superband-fenomen Them Crooked Vultures en stund, er det på det rene at det høres adskillig mer spennende ut på papiret enn på plate.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.