Roskilde 2010: Them Crooked Vultures: En studie i rockehistorie

Festivalgjengerne Orange Scene ble tatt inn under gribbenes kjempevinger da Josh Homme, Dave Grohl og John Paul Jones leverte en forrykende konsert.


Them Crooked Vultures / /


Disse gutta er seriøse til beinet, noe som tydelig kommer frem når de står på en scene. Fantastiske musikere som ikke behøver ytterligere introduksjon åpna med en lang jamsession, som fikk alle som mener de har peiling til å nikke anerkjennende i takt med musikken. Nesten litt anarkistisk skulle konserten være lagt opp; ingen regler for hvordan man skal spille rockekonsert kan tøyle Them Crooked Vultures.

Monsterhits har de ennå ikke lagd, men for eksempel "Scumbag Blues" ble kjent igjen av noen tusen publikummere, som slang på håret til de fikk kink i nakken. Ekstatisk hopping og klapping ble også utløst på "Caligulove".

Det som på en måte talte litt i mot dem, samtidig som det er en av bandets største styrker, var all jamminga. Det kan på sitt beste være helt magisk å høre musikk ingen har hørt før, når den er så fantastisk som den kan være. Men på Orange Scene ble det noen partier som mangla litt energi og som kanskje varte noen minutter for lenge.

Allikevel viste de rå styrke på låter som "Spinning In Daffofils" og "Bandoliers". Publikum var vitne til en maktdemonstrasjon og gikk blide og fornøyde til Tuborgteltet for å kjøpe seg en øl etter konserten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Them Crooked Vultures: Them Crooked Vultures

(17.12.09) Etter å ha levd med årets store superband-fenomen Them Crooked Vultures en stund, er det på det rene at det høres adskillig mer spennende ut på papiret enn på plate.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.