Them Crooked Vultures: Them Crooked Vultures
Etter å ha levd med årets store superband-fenomen Them Crooked Vultures en stund, er det på det rene at det høres adskillig mer spennende ut på papiret enn på plate.
Josh Homme, John Paul Jones og Dave Grohl. Bare navnene fremkaller en gledeståre i øyekroken. Og for Homme og Grohl selv har nok bare det å jobbe med den gamle Zeppelin-kjempen fremkalt det samme.
Sistnevnte Zeppelin-profil blir en kuriositet i så måte, to år etter han sto på scenen med Robert Plant og Jimmy Page på O2 London, og halvannet etter at han spilte "Ramble On" og "Rock And Roll" med Foo Fighters foran et fullsatt Wembley Stadium i London.
På debutplaten til den ferske trioen er det tøffe riff så det holder i massevis. "Mind Eraser, No Chaser" og "Elephants" er gull verdt, men platens total er ikke i nærheten av all hypen disse tre ikke uventet har fått.
Faktum er at Them Crooked Vultures renner over av tøft sound, men det skorter smertelig på låter. Det høres akkurat ut som man skulle tro. Mer Queens Of The Stone Age enn Foo Fighters og Led Zeppelin. Og forøvrig gir tilsynelatende Josh Homme og Dave Grohl mer av seg selv enn ringreven John Paul Jones.
Det virker rett og slett ikke som læremester Jones og elevene Homme og Grohl har knekt koden for å lage et helhetlig og et tilstrekkelig eget uttrykk. Faktum er at debutalbumet (og kanskje det eneste vi får) med unntak av et par gyldne øyeblikker kan høres ut som et B-sides & Rarities-prosjekt fra Queens Of The Stone Age. Kanskje skulle de lagret sakene lengre, for "Elephants" er låten som beviser potensialet. En av årets beste rockelåter ved siden av Alice In Chains' "Check My Brain" og Wolfmothers "New Moon Rising".
Der Audioslave, Chickenfoot og for den del Temple Of The Dog hadde både låter og profiler heller Them Crooked Vultures mest til det siste.
Det lukter faktisk litt hastverksarbeid av hele greia.
Del på Facebook | Del på Bluesky