Chuck Prophet: The Hurting Business

Chuck Prophet – med DJ Rise...? Ja, og ikke nok med det: På platas beste kutt, ”Dyin’ All Young” har han med seg en nymotens hiphop-vokalist. Den gamle sjefen i Green On Red er fryktelig tilbake.


Du som liker singer/songwriter-tradisjonen og 80-tallets amerikanske gitar-rock-bølge kan ta det helt med ro. Chuck Prophet har ikke fjerna seg fra sine røtter. Men lydbildet er delvis endra. En wurlitzer har fått en sentral plass, han er litt på samplings-bag’en, og har altså med seg en fyr som snurrer platespiller.

Samtidig er det country... munnspill og pedal steel, og som alltid med Prophet: Det er låtskrivinga som står sentralt. Det er virkelig lenge siden han har kommet opp med et knippe så jevnt bra sanger. Jeg har forersten aldri før lagt merke til hvor han til de grader minner om Karl Wallinger (World Party) som vokalist. De befinner seg i nøyaktig samme familie også som låtskrivere.

Vil du ha det inn med teskjeer? ”The Hurting Business” er en av høstens store, lavmælte utgivelser i kategorien voksen-rock.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs

(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.


Loaded: Chuck Prophet spiller for menigheten

(10.06.23) Kveldens nest siste band. Inn på scena kommer Blues Brothers og lillebroren til Nick “The Preacherman” Cave. Malingen på gitaren til sistnevnte er i stor grad slitt bort og keyboardisten kommer ut i en kjole som hadde passet perfekt i en dokumentar om Laura Ingalls Wilder. Jeg er fornøyd med dagen og storkoser meg og tenker at én underlig artist gjør ingen dårlig festival.


Chuck Prophet: Soap And Water

(01.12.07) Chuck Prophet er kanskje mest kjent som gitarist i det flotte countryrock-orkesteret Green On Red, som hadde en liten storhetstid på midten av 80-tallet. Da bandet ble oppløst tidlig på 90-tallet gikk Prophet egne veier, og "Soap And Water" er hans åttende studioalbum.


Chuck Prophet på cafe au lait

(11.10.99) - Millennium?!, fnyser Chuck Prophet. – It’s all in the Bible. Eller tror du elvene plutselig vil begynne å renne andre veien?


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.