Geoff Berner: Whiskyrabbineren leverte

(Kristiansand/PULS): Geoff Berner er en sann norgesvenn som hvert år reiser rundt i Norge, utstyrt med trekkspill og en sylskarp tunge. Denne gangen hadde han i tillegg med seg to kompanjonger på perkusjon og fiolin. Gårsdagens konsert på Charlies ble selvsagt en artig opplevelse.


/ /


Mandag er ingen stor konsertdag. Geoff Berner har spilt i Kristiansand en rekke ganger, og det pleier å være rimelig fullt i lokalene han gjester. I går var det god plass på Charlies, men det hindret ikke canadieren fra å levere varene i form av både lattervekkende betraktninger om det meste, og stilig klezmermusikk.

Med seg på scenen har han Wayne Adams på en slags bongotromme og symbaler, og Diona Davies på fiolin. Sistnevnte bidro også med vokal på et par låter.

Det er humoren som er Geoff Berners varemerke. Fyren er ustyrtelig morsom, og konsertene hans bærer preg av å være standup, ispedd litt musikk - og mye drikking. Whiskyflaska på scenen står ikke urørt, for å si det sånn.

Det var uansett stas å høre Berners låter med akkompagnement fra andre instrumenter enn bare trekkspillet hans. Det låt rufsete og sjarmerende da trioen dro i gang godlåter som "Luck In Exile", "Half German Girlfriend" og "Whiskey Rabbi".

Geoff Berner er allerede booket til noen norske festivaler i sommer, så om du ikke har fått med deg denne særegne skruen live før, kommer det garantert nye sjanser i løpet av året. Du vil neppe angre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Geoff Berner: The Wedding Dance Of The Widow Bride

(24.05.07) Den eksentriske candadieren Geoff Berner har skaffet seg en liten men dedikert fanskare rundt omkring i verden, og kanskje spesielt her til lands. Nå er hans tredje studioalbum ute, men kvaliteten er ikke like god som forventet.


Side Sounds-festival, Chateau Neuf

(11.03.00) Bergensgruppa The Reelones, hadde på kort varsel stabla opp noe som lignet en Norsk-Canadisk utvekslingsfestival på Chateau Neuf i går. Hadde bare annonseringa vært like bra som artistene som stilte opp, hadde tankene raskt gått tilbake til de gamle nærradiokonsertene på CN på 80-tallet.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.