Tom McRae: The Alphabet Of Hurricanes

Vi tok i mot Tom McRae med åpne armer på begynnelsen av tiåret. Etter bunnoteringen med "King of Cards" i 2007 er det imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk foran 40-åringens femte album.


Heldigvis er Tom McRaes femte album en solid opptur fra King Of Cards. Og det er rett og slett fordi McRae tør så mye mer med sin femte plate.

Det lekes med hylende klarinetter, banjo og visper til den hissige valsen i "Won't Lie" til han tar det mer ned i den pianopregede og flotte "Summer Of John Wayne" i øyeblikket etter.

Han byr på mye, ikke minst i de forskjellige musikalske uttrykkene ytterpunktene i The Alphabet Of Hurricanes har å by på. For det varieres mer enn før, noe Tom McRae tjener på.

Og ytterpunktene er nevnte "Won't Lie" og den pulserende og drivende "Told My Troubles To The River" som ikke kan sammenlignes med noe av det Tom McRae har vært bort i før.

Han nærmer seg Peter Gabriel og world music i "Please", som er et av albumets beste spor med mektig produksjon, detaljer og fete rytmer. Videre er "Me & Stetson" nok en låt ute på siden av det man kunne vente seg, og som fungerer.

Tom McRae endte ut i et mer poppreget James Blunt-aktig album med King Of Cards for et par år siden, og i 2010 er det snu-operasjonen som redder 40-åringen.

Med andre ord de låtene som ikke havner i mainstream-fella. Ytterpunktene på The Alphabet Of Hurricanes bærer albumet. Et album som ikke er et steg tilbake til formen, men et steg videre til en ny formkurve.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom McRae i storform

(31.10.07) (Bergen/PULS): I et nesten fullsatt konsertlokale innledet Tom McRae høsten i Bergen på en fin måte. Ole Bull Scene er med sin ærverdige utsmykning og gode akustikk som skapt for hans lavmælte melankoli. Stemningen var i taket mellom hver eneste låt, men så fort en ny låt var i gang kunne man nærmest høre en knappenål falle. Artisten Tom McRae har nemlig en karisma og en autoritet som få kan matche.


Selvironisk sørgemesse fra McRae

(03.11.03) (Oslo/PULS): "This is one of the rarest songs I've written. It's not about killing people", sa Tom McRae, og sang "Border Song" fra veldedighetsplata "War Child:Hope".


Fengslende Tom McRae

(18.03.03) Endelig klarte Rockefeller-publikumet å holde munn. Og det skulle en helt utrolig konsert til for å klare det. I 90 minutter hadde Tom McRae hele Rockefeller i sin hule hånd, i den beste konserten undertegnede har opplevd på veldig lenge.


Stings herlige revansj!

(11.06.01) (Oslo/PULS): Hvilken avslutning Norwegian Wood-festivalen kunne by på! Har "Roxanne" noen gang blitt framført bedre? Vårt repoerterteam så lyset - da mørket senka seg over Frognerbadet. Men vi får ta det i rekkefølge.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


Tom McRae: Overbeviste

(27.04.01) (Oslo/Puls): Etter å ha debutert med et selvtitulert album som allerede nevnes blant årets beste, var det duket for å få oppleve prestesønnen fra London live. Og foran et meget entusiastisk publikum overbeviste han stort med en intensitet og inderlighet som gav frysninger langt nedover ryggen.


Tom McRae: Tom McRae

(06.03.01) Hvis noen måtte lure på hvorfor akustisk musikk seiler på en populær bølge for tiden, så er det bare å lytte på debutskiva til Tom McRae og dere vil skjønne hvorfor. I en tid hvor man har relanseringer av gamle album signert Nick Drake og hvor slagordet "Quiet Is The New Loud" er betegnende, dukker det altså opp en totalt ukjent fyr som man skulle tro hadde oppfunnet denne sjangeren.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.