Winger: Karma

Kip Winger hadde alt. Låtene, looksen og en gitarhelt ved navn Reb Beach. Så kom 90-tallet, da festen var slutt for alle med hårspray og spandexbukser. I 2009 har døren vært på gløtt mer enn lenge nok til at hårvennlige band har returnert, og Winger er en av gutta igjen.


Karma er andre album etter gjenforeningen, og Kip Winger har beholdt de fleste av profilene i bandet. Forrige utgivelse, IV (2006), var i snilleste laget, men på Karma sparkes det der det skal sparkes.

Og det er i refrengene og i gitararbeidet, noe "Deal With The Devil" og "Stone Cold Killer" beviser. Videre tar de gamle heltene steget videre med litt mer smarte "Come A Little Closer" der nedstemte gitarer og tunge trommer koser seg i et ellers iørefallende og tøft melodileie.

Mer seigt blir det i "Supernova", nok en låt i samme familie som Led Zeppelins "Kashmir". Noe masete, men den har sin funksjon på Karma som brobygger mellom de kjappe og rocka låtene til de mer rolige.

For ballader finns det selvsagt. Og de kommer på rekke og rad, med "After All This Time" der Kip Wingers vokal får fritt spillerom, og senere i den voldsomme avslutningen med "Witness" der Reb Beach (Dokken, Whitesnake, Night Ranger, Alice Cooper) får lire av seg det han har på hjertet gjennom en to minutters gitarorgasme.

Karma er 43 spreke rockeminutter for 80-talls entusiaster, og de finnes jo definitivt der ute.

I mars neste er Winger headliner på Rock The Boat.


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


Rock The Boat: Party like it’s 1989!

(24.03.10) Rock The Boat er en minifestival til havs. I år, som de tidligere årene arrangementet har funnet sted, har danskebåten stått som vertskap for noen hundretalls tilhengere av hardrock – som har forlatt fast grunn for å høre norske og internasjonale band rocke på bøljan blå. Og gøy er det.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.