Rebekka Karijord: The Noble Art Of Letting Go

Den Stockholmsbaserte norske artisten Rebekka Karijord er klar med sitt tredje album, og det er et nydelig bekjentskap.


Har du sett den nye filmen til Margreth Olin kalt Engelen har du nok hørt "Wear It Like A Crown" allerede. Den låten er bare en av mange sterke låter på The Noble Art Of Letting Go.

Som tittelen tilsier, så er platen laget rundt å kunne gi slipp og bare la livet ta deg dit livet vil. Karijord tar oss med på en reise gjennom kvikke låter som "Parking Lot" til helt neddempede øyeblikker som i "Dead On My Feet".

Produksjon, stemmen og ikke minst stemningen Rebecca innbyr til er oppsiktsvekkende sterk, og låtene likeså. Hun oppholder seg mest bak pianoet, og har smakfull perkusjon og dramatiske strykere rundt seg.

Avslutningsvis får vi ett av The Noble Art Of Letting Go sitt sterkeste spor i "Morning Light Forgives The Night" som hun gjør sammen med Ane Brun. Denne høsten turnerer de begge sammen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ane Brun: Sjarmerende og stillferdig

(10.10.09) (Kolbotn/Østlandets Blad): Det ble et melankolimaraton av de sjeldne da Ane Brun inntok Kolben sammen med Rebekka Karijord og Jennie Abrahamson torsdag.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.