Bukta 09: De gamle er fortsatt eldst

Kinks-legenden Ray Davies fikk nærmest som en selvfølge æren av å avslutte Buktafestivalen for 2009. Det ble absolutt ingen nedtur.

Ray Davies / /

Av Andreas Høyer // 05.07.09

Man skal selvfølgelig ha forventninger når en musiker som Ray Davies inntar en scene. Samtidig er det alltid med en viss skrekkblandet fryd i et møte med gamle storheter i britens størrelsesorden.

På den ene siden kunne man frykte at Davies og band ville unngå å spille sine mest åpenbare hits, for isteden å holde seg til mindre kjente låter fra seinere soloprosjekt. Samtidig er det alltids en fare for at det hele ender opp som en eneste stor klisjè som like godt kunne vært gjennomført av et hvilket som helst habilt coverband.

Ray Davies styrer imidlertdig unna skjærene. Låtvalgene er upåklakelige, men mest av alt oser Davies en tilbakelent storhet som bare de absolutt mest innflytelsesrike musikere er verdig.

Foran et festivalpublikum så er det selvfølgelig de gode gamle Kinks-låtene som gir verdi for pengene. Hits som Dedicated Follower of Fashion, Sunny Afternoon, You Really Got Me og avslutningslåta Lola får da også jublende respons fra et strålende fornøyd tromsøpublikum.

Hadde det ikke vært for det superstrenge tidsskjema fra festivalens side så hadde man kanskje også fått med seg Waterloo Sunset som siste ekstranummer. Det var også det eneste som manglet da Ray Davies avrundet Buktafestivalen for 2009.