Bukta 09: De gamle er fortsatt eldst

Kinks-legenden Ray Davies fikk nærmest som en selvfølge æren av å avslutte Buktafestivalen for 2009. Det ble absolutt ingen nedtur.


Ray Davies / /


Man skal selvfølgelig ha forventninger når en musiker som Ray Davies inntar en scene. Samtidig er det alltid med en viss skrekkblandet fryd i et møte med gamle storheter i britens størrelsesorden.

På den ene siden kunne man frykte at Davies og band ville unngå å spille sine mest åpenbare hits, for isteden å holde seg til mindre kjente låter fra seinere soloprosjekt. Samtidig er det alltids en fare for at det hele ender opp som en eneste stor klisjè som like godt kunne vært gjennomført av et hvilket som helst habilt coverband.

Ray Davies styrer imidlertdig unna skjærene. Låtvalgene er upåklakelige, men mest av alt oser Davies en tilbakelent storhet som bare de absolutt mest innflytelsesrike musikere er verdig.

Foran et festivalpublikum så er det selvfølgelig de gode gamle Kinks-låtene som gir verdi for pengene. Hits som Dedicated Follower of Fashion, Sunny Afternoon, You Really Got Me og avslutningslåta Lola får da også jublende respons fra et strålende fornøyd tromsøpublikum.

Hadde det ikke vært for det superstrenge tidsskjema fra festivalens side så hadde man kanskje også fått med seg Waterloo Sunset som siste ekstranummer. Det var også det eneste som manglet da Ray Davies avrundet Buktafestivalen for 2009.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ray Davies: En legende i absolutt storform

(08.10.09) (Oslo/PULS): En sjelden gang når man går ut igjen fra konserter føler man at man har gjort noe veldig viktig. Som å se en av rockhistoriens største låtskrivere Ray Davies (65).


Ray Davies til Sentrum Scene

(07.08.09) Onsdag 7. oktober blir det nok en sjans å fordype seg i legendarisk britisk popmusikk, da The Kinks-frontmannen Ray Davies inntar Sentrum Scene.


Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.


Bukta 09: Bare nesten for The Wombats

(04.07.09) The Wombats fra Liverpool var en av headlinerne på fredagen under Buktafestivalen. Selv om bandet åpenbart har rukket å bli rutinerte foran et større publikum så oberbeviste bandet bare tidvis.


Bukta 09: Blidt bekjentskap

(04.07.09) Muck and the Mires fra Boston i Massachussets ble hentet inn som et friskt og spennende rockenavn på årets Buktafestival. Med et tromsøpublikum som vet å sette pris på enkel, rett-frem rock'n roll så ble amerikanernes opptreden en grei suksess.


Bukta 09: Koselig, men ikke mer

(04.07.09) Mark Olson og Gary Louris skulle prøve å varme opp et kaldt tromsøpublikum på den andre dagen av årets Buktafestival. Men duoen, mer kjent fra samarbeidet i The Jayhawks, klarte aldri å leve helt opp til forventningene.


Bukta 09: Kanadisk krutt

(03.07.09) Et forsinket fly gjorde at The Sadies nærmest kom rett fra flyplassen og opp på Buktascenen. Uten at det på noen måte kunne ødelegge en strålende oppvisning fra de rutinerte kanadierne.


Bukta 09: Oppskriftsmessig seier

(03.07.09) Kombinasjonen av typisk britisk publikumstekke og en solid dose hits gjorde Kaiser Chiefs til en sikker publikumsvinner og en verdig avslutter av den første dagen på Bukta 09.


Bukta 09: Overbevisende fra lokale helter

(03.07.09) Tromsøs egne The Considerate Lovers hadde fått æren av å åpne Buktas andrescene Paradisbukta. En sjanse de lokale heltene tok godt vare på.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.