22 Pistepirkko: Sjarmerende skrangel
(Oslo/PULS): Den finske skrangletrioen 22 Pistepirkko har bak seg over 20 år med turnering og plateutgivelser, og selv om bandet nådde Rockefeller-høyder rundt milleniumsskiftet passer det best å oppleve trioens underfundighet på lille John Dee.
22 Pistepirkko / /
Finnene har ute et nytt album, og (Well You Know) Stuff Is Like We Yeah! er nok et solid bidrag til lo-fi genren sammen med Big Lupu (1992), Rumble City Lala Land (1994) og Drops & Kicks (2005).
22 Pistepirkko sine plater er skranglete nok, men når man hører bandet live blir det lagt til nok en dimensjon av skeive rytmer, feilspilling og det som kan virke som mangel på konsentrasjon. På den annen side bidrar bassist, keyboardist Asko Keränen til mye sjarm i måten han introduserer låter på og generellt kommuniserer med publikum på, selv om det er han som med god margin bidrar til mest skrangel.
 22 PISTEPIRKKO: Seriøs blackout på John Dee. Foto: Odd Inge Rand. |
Bror og gitarist/vokalist P.K. Keränen er stødigere, og med sin bowlerhatt ute på høyrekanten er han ikke langt unna Neil Young i sitt gitarspill og sin sære stemme som har gitt identitet til mang en 22 Pistepirkko-klassiker.
Drops & Kicks-singelen "Rat King" var ett av høydepunktene, og Rumble City Lala Lands "(Just A) Little Bit More" er og blir bandets beste låt. Videre var "Rally Of Love" et tøft rockebidrag til en ellers noe behersket aften. Av det roligste må "Smileys Are Not Enough" nevnes fra siste platen.
Midtveis i konserten ble det stille lenge. Så kom Asko Keränen til mikrofonen og innrømte: "We have a serious blackout up here now....We don't know what to play", og etter mye om og men mens publikum storkoste seg til 22 Pistepirkkos noe spesielle havari landet de på "Birdy".
22 Pistepirkko balanserer hårfint på grensen til at hele bandet ramler sammen rent spillemessig, men der ligger også mye av sjarmen og styrken til bandet. Låtmessig har de endeløst med fine melodier og komme med, og identiteten ligger i et sært sound og en forholdsvis sær utførelse. Det er relativt enkelt å la seg rive med i trioens merkelige univers, og søndagens konsert på et nesten fullsatt John Dee ble også en artig opplevelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky