22 Pistepirkko: Drops & Kicks

Det er noen år siden "The Rally Of Love" men den finske trioen 22 Pistepirkko har så visst ikke glemt gamle kunster. 21 år siden sin debut lager fremdeles bandet underfundig og sofistikert pop fra øverste hylle.


Førstesingle "Rat King" er forlengst en hit, med et sterkt refreng og alle ingredienser som skal til for å få oppmerksomhet i radiosammenheng.

"Drops & Kicks" har forøvrig mye mer å by på, og er en sterk plate med stor variasjon 11 år etter gjennombruddet Rumble City, Lala Land. Hør bare på Mercury Rev-flørten "Mr. Twister" som starter det hele.

Mellom ytterpunkter i de fremragende låtene "Not So Good At School" som grenser mot punk, og den stillfarne akustiske "X-(Wo)men" gir 22 Pistepirkko oss uforglemmelige låter som midtempo favoritten "I Knew" og den småmorsomme "I Got Burned".

P-Ks karakteristiske stemme følger oss med stor nerve igjennom hele skiva, og når han tar i kan han høres ut som Billy Corgan fra Smashing Pumpkins mens når han tar det mer med ro er det lett å sammenligne han med Jonathan Donahue fra Mercury Rev.

Toppet av en sjarmerende og småskakk produksjon signert Kalle Gustafsson og David Mölletstett sammen med bandet, er "Drops & Kicks" et kjærkomment comeback av 22 Pistepirkko hele fire år etter forløperen The Rally Of Love.

Uheldigvis får man si, så spiller 22 PistepirkkoJohn Dee samme dag som franskmennene i Phoenix regjerer i etasjen over, 4. mai. Man får håpe det ordner seg med en helaften med sjarmerende, sofistikert pop denne kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

22-Pistepirkko - i bildespesial fra Kontraskjæret

(12.06.22)


22 Pistepirkko: Sjarmerende skrangel

(10.03.08) (Oslo/PULS): Den finske skrangletrioen 22 Pistepirkko har bak seg over 20 år med turnering og plateutgivelser, og selv om bandet nådde Rockefeller-høyder rundt milleniumsskiftet passer det best å oppleve trioens underfundighet på lille John Dee.


Den utrolige hybriden Pistepirkko!

(31.10.01) (Oslo/PULS): De kan vel best beskrives som pop, country, elektro et sted i kryssningspunktet mellom Neil Young, Kraftwerk og Bob hund. Dette er et band som høres bra ut på skive og utrolig fantastisk bra på scenen. Dette er klart årsbeste for mitt vedkommende – faktisk helt fantastisk utrolig bra!


22 Pistepirkko: Rally Of Love

(28.09.01) Finlands kanskje eneste nålevende eksportartikkel når det gjelder musikk, 22 Pistepirkko er i disse dager ute med sitt niende album. Den særegne trioen fra de dype skoger har denne gangen benyttet seg av litt mer elektroniske hjelpemidler enn tidligere; den største forskjellen fra tidligere er at de benytter trommemaskin, noe som gjør soundet mer moderne og tidsriktig - uten at noen skal være redd for at de har konvertert til dance eller teckno. 22 Pisteperkko er fortsatt et rockeband, basert på fengende låter, mye akkustiske gitarer og ikke minst PK Keränens særegne stemmebruk.


Pistepirkko om Livet, Taliban og Uncle Sam

(14.09.01) - Jeg syns selvfølgelig ikke noe om at sivile og helt uskyldige mennesker blir tatt av dage. Men - jeg må innrømme at jeg i prinsippet syns det er coolt at noen tør å angripe Pentagon! Alt dette pratet om Vestens Fortreffelighet og For The Freedom og... jeg spyr av det. Espe i 22-Pistepirkko har fått mer enn nok av hva de beskriver som "skinnhellighet fra den såkalte sivilisasjonen". Den finske trioen er forresten aktuell med ny plate.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.