Gull, røkelse og myrra: Julen er levert!

(Trondheim/PULS): Det er snaue tre timer og femten minutter siden jazzkvartetten The Source tok til scenen på Dokkhuset. Scenekanten er fylt av glødende telys idet de siste tonene av «We'll Meet Again» ringer ut over et trollbundet publikum. Sakral høytidsstemning blir byttet ut med stående ovasjoner og trampeklapp. Noe lignende hadde vi aldri vært med på.


The Source: of Christmas / /


Bildene funkler enda krystallklart over netthinnen idet jeg setter meg ned foran tastaturet: Av The Sourceblåserne Trygve Seim og Øyvind Brække, som så ut til å storkose seg hele kvelden, av lekende samspill mellom den smilende oudspilleren og fiolinisten Alfred Gamil og den uimiterbare vokalisten Cheb Hocine Derras«Jeg Gikk Meg Over Sjø Og Land», av egyptiske Marcel Ragheb som med sin sang hensatte hele salen i måpende vantro, og av Hans Jørgen Støp som fremmanet julenissen i Sinatras skikkelse med en uforlignelig versjon av «My Way». Og, kjære deg, det er bare starten.


Tone Åse innledet kveldens julekonsert.

Vi i Puls må ha vært snille i året som har gått: Ikke nok med at vi fikk høre årets norske juleplate i The Source: of Christmas: Live, vi fikk også oppleve dem i levende live på Dokkhuset i Trondheim. Dokkhuset, fjorårets såvel som årets vert for julekonsert med The Source: of Christmas, var summende, forventningsfullt og totalt utsolgt. Foran dørene var det tett med billetthavere lenge før konserten var satt til å starte, og inne i salen var en utvidet scene julepyntet for en veldig spesiell årlig høytidelighet. Jazzkvartetten The Source, bestående av Trygve Seim (saksofon), Øyvind Brække (trombone), Mats Eilertsen (kontrabass) og Per Oddvar Johansen (trommer), har nemlig gjort det for vane å besøke utvalgte byer med en slede full av eklektiske, spennende og fremragende medmusikanter i førjulstiden.

Vi hadde hørt og latt oss forelske i juleplaten deres, og var derfor spent på om våre luftige forventninger ville innfris denne lørdagskvelden. Luftforsvarets Musikkorps hadde inntatt plassene sine, og på slaget ti startet vokalist Tone Åse konserten med en drømmende, julepyntet versjon av Gershwins «Summertime» («Christmastime»!) akkompagnert av bass og trommer, før Hans Jørgen Støp gir oss kraftfulle «Joy To The World» og «From All Of Us To All Of You», hentet fra ouverturen på årets juleplate. Vi fikk et glimt av en av kveldens mest sjarmerende stjerner da julenissen, med Cheb Hocine Derras' arabiskklingende fransk, like etter deklamerte «The Source: of Christmas!», hvorpå jazzkvartetten selv tok til scenen.


Kirsti Huke var en annen lokal stemme som imponerte på Dokkhuset.

Herfra og ut var konserten som et digert pariserhjul; vi ble tatt med høyt og lavt, nært og fjernt med smakebiter av nytt og gammelt. Kjente vestlige julesanger fikk minst ett lag ekstra ribbesvor denne kvelden. Ta for eksempel Kirsti Huke som slo krokfot under de fleste amerikanske soulførstedamene med en tykk «Winter Wonderland», en versjon som fikk selv Trygve Seim til å måpe i vantro. Eller «The Christmas Song (Chestnuts Roasting on an Open Fire)» etterfulgt av en feiende flott antisolo levert av herrene Seim og Brække som for anledningen hadde byttet saksofon og trombone med hverandre. Vi fikk «Lett Plukk Fra Juleoratoriet», «Twelve Days Of Christmas» og en lattermild «White Christmas/Snow» impro hvor Åse og Støp med inderlighet synger om sin lidenskap for snøballer. Ett av mine desiderte konserthøydepunkt var å se Øyvind Brække gjøre en definitiv versjon av «O Helga Natt» på sin digre trombone mot slutten av kveldens konsert. Jeg ble begeistret av å høre versjonen fra årets plate, men ble bergtatt i går kveld. Som om ikke det var nok, ble en smilende, og i starten rastløs Anne Grete Preus kalt opp fra første seterad for en sterk «Mitt Hjerte Alltid Vanker», midt under gårsdagens konsert.


Egyptiske Marcel Ragheb fikk musikere og tilskuere til å måpe med sin unike stemme.


Det ekstra laget med ribbesvor ville ikke vært komplett uten et sjenerøst tilsnitt av smittsomme rytmer og forlokkende røkelse fra østligere himmelstrøk. Hele kobbelet er uunnværlig: De allerede nevnte sangerne Cheb Hocine Derras og utrolige Marcel Ragheb, musikkdoktoren Alfred Gamil, dansende Ahmed El Ghazar og darbokatrommende Mustafa Dahir. Blant kveldens absolutte høydepunkt finner vi fremførelsene av «På Låven Sitter Nissen» og «Jeg Gikk Meg Over Sjø Og Land» i arabisk drakt; begge spilt som berusende dervisjer. Fengende rytmer og smil smittet over på gamle og unge i salen, ingen stod stille.

Norske julefavoritter med arabisk nerve: Cheb Hocine Derras og Ahmed El Ghazar med Per Oddvar Johansen i bakgrunnen.


En av kveldens overraskelser: Anne Grete Preus.

Hvorvidt det har noen hensikt å fortsette i dette sporet, vet jeg ikke. Du skjønner nok at kveldens program var fullspekket. Det var få dødpunkter i løpet av snaue tre timer og femten minutter. Alle overraskelsene The Source: of Christmas byr på under årets julekonserter vil jeg heller ikke røpe for de heldige som har sikret seg billett til de kommende konsertene i Horten (13. desember) og Oslo (14. og 15. desember). Jeg vil også si at liveplaten, som vi omtalte for litt tilbake, representerer den eklektiske konsertopplevelsen med The Source på en veldig god måte. Står du uten billett, trøst deg med denne til neste år!

Dokkhuset i Trondheim kan skilte med å gi publikum en av de desidert beste lydopplevelsene i byen, rent akustisk sett. Konsertlokalet er relativt lite, lydnivået akkurat passe, og selve lyden er overraskende skarp. Mange av de fremmøtte ble nødt til å innta konserten stående, da selve scenegulvet var utvidet for å sitte blant annet Luftforsvarets Musikkorps, så jeg mistenker at mange vandret hjem med støle rygger og slitne ben sist lørdagsnatt. Jeg innbiller meg likevel at de fleste var så trollbundne av julekonserten at de ikke lot seg plage det grann. Så fremt akevitten og juleribben eller pinnekjøttet (eller begge deler?) er i hus, skulle nå alt være dekket: God jul!


En enestående førjulsgave fra The Source med venner! Fra venstre: Tone Åse, Kirsti Huke, Marcel Ragheb, Hans Jørgen Støp og Cheb Hocine Derras.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kirsti Huke – Bra – Ikke jazz – Ikke pop

(25.05.20) Kirsti Huke velger ikke minste motstands vei. Valget synes fornuftig. Respekt.


The Source: of Christmas: Live

(02.12.07) Du har gjerne hørt at noe kan komme «som julekvelden på kjerringa»? For de som ikke kjenner til de bejublede julekonsertene til jazzkvartetten The Source, vil denne platen i sannhet komme nettopp som julekvelden på kjerringa. For sammenlignet med de årlige, kjendisfrontede julegjespene, skinner liveplaten til The Source: of Christmas som den sterkeste julestjerne på denne siden av Jesusbarnet.


Trygve Seim/Øyvind Brække/Per Oddvar Johansen: The Source And Different Cikadas

(23.05.02) The Source har värt en spennende blomst i den norske jazzfloraen de siste åra, spesielt med sine jule-happenings. Med denne avleggeren på ECM tar de turen ut i verden og herrene Seim, Bräkke og Johansen framstår som mer spennende enn noen gang.


Baron Toots - også av Trondheim

(10.11.01) (Trondheim/PULS): Enhver by eller bygd med en viss respekt for seg sjøl må sjølsagt ha sin egen jazzfestival, og Trondheim er intet unntak. Når de så har sikra seg sjølveste Toots Thielemans på plakaten, så antyder det også litt om hvor kvalitetslista er lagt. 79 år unge Thielemans kom, så, spilte, smilte, fortalte og vant - til tross for at hans kjære flyselskap Sabena ligger på rygg.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.