Gull, røkelse og myrra: Julen er levert!
(Trondheim/PULS): Det er snaue tre timer og femten minutter siden jazzkvartetten The Source tok til scenen på Dokkhuset. Scenekanten er fylt av glødende telys idet de siste tonene av «We'll Meet Again» ringer ut over et trollbundet publikum. Sakral høytidsstemning blir byttet ut med stående ovasjoner og trampeklapp. Noe lignende hadde vi aldri vært med på.
The Source: of Christmas / /
Bildene funkler enda krystallklart over netthinnen idet jeg setter meg ned foran tastaturet: Av The Sourceblåserne Trygve Seim og Øyvind Brække, som så ut til å storkose seg hele kvelden, av lekende samspill mellom den smilende oudspilleren og fiolinisten Alfred Gamil og den uimiterbare vokalisten Cheb Hocine Derras på «Jeg Gikk Meg Over Sjø Og Land», av egyptiske Marcel Ragheb som med sin sang hensatte hele salen i måpende vantro, og av Hans Jørgen Støp som fremmanet julenissen i Sinatras skikkelse med en uforlignelig versjon av «My Way». Og, kjære deg, det er bare starten.
![]() Tone Åse innledet kveldens julekonsert. |
Vi hadde hørt og latt oss forelske i juleplaten deres, og var derfor spent på om våre luftige forventninger ville innfris denne lørdagskvelden. Luftforsvarets Musikkorps hadde inntatt plassene sine, og på slaget ti startet vokalist Tone Åse konserten med en drømmende, julepyntet versjon av Gershwins «Summertime» («Christmastime»!) akkompagnert av bass og trommer, før Hans Jørgen Støp gir oss kraftfulle «Joy To The World» og «From All Of Us To All Of You», hentet fra ouverturen på årets juleplate. Vi fikk et glimt av en av kveldens mest sjarmerende stjerner da julenissen, med Cheb Hocine Derras' arabiskklingende fransk, like etter deklamerte «The Source: of Christmas!», hvorpå jazzkvartetten selv tok til scenen.
![]() Kirsti Huke var en annen lokal stemme som imponerte på Dokkhuset. |
![]() Egyptiske Marcel Ragheb fikk musikere og tilskuere til å måpe med sin unike stemme. |
Det ekstra laget med ribbesvor ville ikke vært komplett uten et sjenerøst tilsnitt av smittsomme rytmer og forlokkende røkelse fra østligere himmelstrøk. Hele kobbelet er uunnværlig: De allerede nevnte sangerne Cheb Hocine Derras og utrolige Marcel Ragheb, musikkdoktoren Alfred Gamil, dansende Ahmed El Ghazar og darbokatrommende Mustafa Dahir. Blant kveldens absolutte høydepunkt finner vi fremførelsene av «På Låven Sitter Nissen» og «Jeg Gikk Meg Over Sjø Og Land» i arabisk drakt; begge spilt som berusende dervisjer. Fengende rytmer og smil smittet over på gamle og unge i salen, ingen stod stille.
![]() Norske julefavoritter med arabisk nerve: Cheb Hocine Derras og Ahmed El Ghazar med Per Oddvar Johansen i bakgrunnen. |
![]() En av kveldens overraskelser: Anne Grete Preus. |
Dokkhuset i Trondheim kan skilte med å gi publikum en av de desidert beste lydopplevelsene i byen, rent akustisk sett. Konsertlokalet er relativt lite, lydnivået akkurat passe, og selve lyden er overraskende skarp. Mange av de fremmøtte ble nødt til å innta konserten stående, da selve scenegulvet var utvidet for å sitte blant annet Luftforsvarets Musikkorps, så jeg mistenker at mange vandret hjem med støle rygger og slitne ben sist lørdagsnatt. Jeg innbiller meg likevel at de fleste var så trollbundne av julekonserten at de ikke lot seg plage det grann. Så fremt akevitten og juleribben eller pinnekjøttet (eller begge deler?) er i hus, skulle nå alt være dekket: God jul!
![]() En enestående førjulsgave fra The Source med venner! Fra venstre: Tone Åse, Kirsti Huke, Marcel Ragheb, Hans Jørgen Støp og Cheb Hocine Derras. |
Del på Facebook | Del på Bluesky
Kirsti Huke – Bra – Ikke jazz – Ikke pop
(25.05.20) Kirsti Huke velger ikke minste motstands vei. Valget synes fornuftig. Respekt.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.