Diverse artister: Det Tusende Hjertet

Musikalen «Det Tusende Hjertet» er et bestillingsverk i forbindelse med 50 årsjubiléet til Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater, og forener to av distriktets mest prominente skikkelser innenfor populærkultur: Forfatter og musiker Tore Renberg og Kaizersjef Janove Ottesen. Lydsporet, som tidvis skimter med en underliggende sus av Kaizers, er en kvalifisert suksess og en av de beste barne- og ungdomsplatene denne julen.

Av Hans Joakim Skadsem // 08.12.07

Problemet med lydspor til filmer (og i dette tilfellet teaterstykker), er at en ofte bør ha sett filmen (eller teaterstykket) for å være sikret full uttelling av platen. Stykket «Det Tusende Hjertet» har fått fabelaktig omtale av både lokal og nasjonal presse, men hva plottet går ut på har jeg bare en vag formening om. I innlegget som følger med CD'n kommer det frem at søsknene Nina og Anton tidlig en morgen finner livløse Aleksander Semjonov på trappene utenfor huset de bor i. Den godeste Semjonov har mistet hjertet sitt, så herved er jakten etter det tusende hjertet i gang! De par setningene i innlegget gir deg som lytter dessverre ikke så mye mer å jobbe med.

Ålreit, la dette ligge og sett på platen i stedet. På førstesporet «Hjerteløs», sunget av Hadle Lavold Reisæter, møter vi Semjonov selv. Det er en trist hjerteløs vi har med å gjøre her, som med vemod konstaterer at hans hjerte og følelser er tatt fra ham, og at hans «verden er smurt inn med ingenting». Reisæter er fint akkompagnert av piano, bass og trommer, og en smygende trist fiolin som kommer inn for fullt mot slutten av denne sørgmodige åpningslåten. Nina og Anton treffer vi i «På vei», en stilig pianodrevet låt, hvor skuespillerne Katerina Jæger og Stian Aase leverer treffsikker og fengende vokal.

De første åpenbare Kaizersreferansene kommer i «Alene Er Ingen Glad», hvor et barnekor synger over en skjærende fiolin og smittsom omparytme. Langt fra så skranglete og fandenivoldsk som Waitsimiterende Kaizers, men spenstig for en barnemusikal å være! Låtteksten er herlig levert på siddisdialekt. «Tidsmaskin», det syvende sporet på Det Tusende Hjerte, besøker et tilsvarende sigøynerinspirert terreng, hvor den eklektiske musikkstilen til Ottesen (og kumpaner i Kaizers) fungerer bra til låtteksten. Morsomt! Vi får et utdrag av tittellåten «Det Tusende Hjerte», som hadde fenget mer om den også var sunget på tykt «stavangårrrsk», før den betryggende pianoledede finalen «Nå Banker Det» (ja, de fant et hjerte til slutt!) forener samtlige skuespillere i fin allsang.

For de fleste voksne lyttere vil låtene som ligger tettest opp til Ottesens Kaizerorkester være de mest spennende på Det Tusende Hjerte. Noen av sangene fungerer fint selv løsrevet fra konteksten i musikalen, men jeg føler at de roligere vokalfokuserte pianoballadene ville blitt bedre om et mer utførlig sammendrag av stykket var inkludert i innlegget til platen. Slik de står nå, føler jeg de fort blir noe kjedelige. Det er mye tjukk og god Stavangerdialekt å spore på de fleste låtene her, og Renbergs fine tekster er lette å få med seg. Sett under ett synes jeg lydsporet til Det Tusende Hjerte fungerer ålreit på egen hånd, men at det trolig blir enda morsommere om du har anledning til å ta med podene på en av sceneoppsetningene først. Når det er sagt, vil platen være langt å foretrekke over andre barne- og ungdomsplater som averteres i førjulsstria. Lydsporet gir deg inntrykk av en underholdende, original familiemusikal. All honnør til herrene Renberg og Ottesen!